Golfsiden.com - Norges store uavhengige nettsted for golf - Hele Norges golfportal Les mer
 

 Annonsere aksjer?
 
Norske-svenske baner
 
Ukens golftips
 
Innendørsgolf
 
Golf på Internett
 Vitser
 
Golf på TV
 
Arkivet
 Kontakt
 Golfbox
 Rankinglister


 LOGIN TIL GOLFBOX


Gamle leserbrev

GOLFSIDEN som din startside? Klikk her

Legg golfsiden.com til dine favoritter: Klikk her 

Til alle nye seere/lesere:
VELKOMMEN 

Annonsér på Golfsiden - ar@golfsiden.com
Tlf: 900 900 72
Tilbake til første side    Debattsiden    Golfreiser



Svein Drange Olsnes

25.06 Golfbanearkitektur:
Er lengre golfbaner den eneste løsningen?
Golfsiden har alltid vært interessert i golfbanearkitektur. Her kan du lese en artikkel som helt sikkert vil interessere og ikke minst opplyse mange mennesker som har et snev av interesse for golf - eller vel så det!

Svein Drange Olsnes er golfbanearkitekt. Han er Senior member of European Institute of Golf Course Architects-EIGCA

Han har skrevet denne artikkelen som Golfsiden her publiserer:


Er lengre golfbaner den eneste løsningen?
Av Svein Drange Olsnes

Utstyrsutviklingen
En golfball var opprinnelig en sydd ball av lær fylt med gåsefjær; "the feathery ball". Da fjærballen på midten av 1800-tallet ble avløst av "the Guttie"; en homogen ball av guttaperka (naturgummi), økte golfens popularitet enormt. Man fikk en ball som tålte fuktighet og hadde høyere kompresjon som førte til økt slaglengde og mer stabil ballflukt. I og med at ballen tålte mer, utviklet golfkøllene seg fra å være rene trekøller til noe som ligner på de jernkøllene vi bruker i dag.

Coburn Haskell lagde i 1898 en golfball med gummistrikk tvinnet rundt en gummikjerne og skall av guttaperka. Dette er i prinsippet den samme konstruksjonen vi bruker i dag, men moderne vitenskap har sørget for golfballer som går ekstremt mye lenger.

Stålskaft ble lovlig i Europa i 1927. Før dette var skaftene laget av hickorytre. Hickoryskaft er utmerket og gir en flott følelse, men problemet er vridningen når man treffer ballen, noe som skapte usikkerhet, spesielt hvis man brukte stor kraft. Selv om de fleste av nåtidens beste spillere bruker stålskaft i jernkøllene, er grafittskaft foretrukket i drivere. Grafittskaft er lettere og gir dermed køllehodet større fart. Et køllehode med stort volum og front av tynn titanium som treffer en ball utviklet av rakettforskere, samtidig som golfspillerne er fysisk topptrente, betyr en ballbane som er høy og lang i forhold til resultatet med de tredriverne som ble benyttet før 1990.

Problemet
I 1850 sa greenkeeperen i St. Andrews, Allan Robertson følgende til Old Tom Morris:
- Guttieballen skulle vært bannlyst, den kommer til å ødelegge golfspillet fordi den går så langt.

Flere enn 30 av golfbanene som ble bygd i USA i The Golden Age- tidsrammen 1915-1940, er
i dag rangert blant verdens 100 beste. Dette skyldes en epoke med talentfulle og kreative arkitekter som forstod at golfspillet kun blir interessant hvis golfbanene er varierte med golfhull av stor strategisk verdi.










Alister Mackenzie (bildet til venstre), regnet som den moderne golfarkitekturens far, så den negative utviklingen og sa følgende allerede i 1928:

- Noe svært drastisk burde vært gjort for flere år siden, golfbanene er i ferd med å bli for lange.












A.W. Tillinghast hadde sine egne tanker om
hva som var et godt golfhull


A.W. Tillinghast

A.W. Tillinghast som prosjekterte mange baner på 1920-tallet hvorav fire av dem ennå er blant de banene som det spilles U.S Open på, sa i 1924:

- Et golfhulls kvalitet er ikke basert på lengde, men heller hvor interessant det er å spille. Det er ikke hvor langt, men heller hvor godt!


I dag slår proffene over 300 meter, faktisk 100 meter lenger enn de gjorde i 1920.
Er dette et problem, eller er det bare utviklingen, noe man må akseptere?


Teknologien ødelegger arkitekturen og golfspillet
Teknologien drepte tennisinteressen. Vil golfen bli det neste offeret? Tennis er langt fra så populært nå som det var tidligere. Grunnen er at tennisturneringer er blitt kjedeligere å se på. Forandringene man gjorde i konstruksjonen av tennisracketene gjorde at tennis ble et kraftspill. De tekniske spillerne ble servet i senk av de store og kraftige, og shotmaking ble erstattet med harde ensformige grunnlinjeslag med overskru. Da folk sluttet å se på profesjonell tennis, sank også interessen for å spille selv. Tennis har aldri tatt seg opp igjen. Det interessante er at tilslutningen til golf og interessen for å følge turneringer på TV stoppet å øke med det samme styrke ble viktigere enn teknikk i profesjonell golf. Har vi lært noe fra tennis? Neppe.

Teknologien påvirker måten vi spiller på, men problemet er større enn som så. Selv om det faktisk betyr noe at vi ikke lenger kan kjenne oss igjen i måten proffene spiller golf på, betyr det mer at teknologien øker kostnadene og gjør at folk ikke lenger har råd til å spille.

Betyr dette noe for golfbanearkitekturen? Når utfordringene som er forårsaket av teknologiutviklingen kommer opp, er alltid løsningen å legge til lengde. Se på de banene som benyttes på protouren, den ene banen er lengre enn den forrige, og mange av de klassiske banene kan ikke brukes fordi de er for korte. Det mest groteske eksemplet på dette var The Open 2011 på St. Andrews der det nye backtee på hull 17, the Road Hole, ble lagt ute på drivingrangen!

Det er utstyrsfabrikantene som styrer utviklingen av golfen, ikke R&A eller USGA.

Leverandørene av baller og køller reklamerer med lengre og rettere slag. Det har de gjort i 100 år.

Alle vet at det er mulig å lage baller som går kortere, men USGA og R&A som lager reglene for lovlig utstyr tør ikke gjøre noe, de er redde for firmaenes advokater.

Problemet sprer seg til klubbene. Folk er blitt redde for at banen deres ikke skal ha lengde nok; være Mesterskapsbane (hva nå det er). Det er 1 prosent av alle spillere i verden som har glede av en bane på over 6500 meter. USGA anbefaler nå at man skal glemme denne ene prosenten spillere og tilrettelegge for en total banelengde som de andre 99 prosentene vil trives på. Undersøkelser som er gjort, viser at 75 prosent av golferne ønsker en banelengde mellom 4600 og 5800 meter.

Problemene med å bygge lengre og lengre baner er at det øker grunnkostnadene. Arealbehovet er større for både selve spillefeltene og sikkerhetssonene rundt, byggekostnadene øker og vedlikeholdskostnadene øker.

Og hvem skal betale for dette?

Medlemmene, selvsagt.

Og hvem gidder å bruke 6 timer på hver golfrunde når man skal gå disse lange banene uansett om man spiller fra fremste tee?

Tiltak uten å øke lengden
Så hva kan en arkitekt gjøre for å øke vanskelighetsgraden for de gode spillerne samtidig som spillbarheten for de mindre gode opprettholdes uten å øke banens lengde?

Greener på en øy, smale fairways med høy rough på begge sider, vannhinder langs hvert hull og 100 meter med rough foran teestedet fører bare til frustrasjon og 6 timers runder, så disse alternativene er ikke tatt med.

1. Få spillerne til å tenke
Ved å gi spillerne flere muligheter fra teestedet og fristende utfordringer, gjør at de fleste kommer i ubalanse, selv med det moderne utstyret. Hvis hullets strategi er enkel, vil spilleren bare satse på rå styrke, mens valgmuligheter gjør at man heller prøver å velge riktige løsninger.






Hull 10 på Riviera er et godt eksempel på
at den smarteste løsningen ikke er den
som ser mest logisk ut ved første øyekast

2. Gi spillerne falske forventninger
Korte golfhull er fantastiske. De gode golfspillerne forventer birdie. De føler presset og blir ofte for aggressive med dobbelbogey som resultat. Spillere som har evnen til å lese hullets og greenens strategi vil alltid gjøre det best på korte golfhull.


The Postage Stamp; hull 8 på The Royal Troon GC måler 112m fra championship tee. Et perfekt golfhull som har stor respekt blant proffene.

3. Å tvinge spillerne til å forme slagene
Slaget som de profesjonelle spillerne er mest ukomfortable med, er å måtte spille en fade fra en sidehelning mot venstre eller en draw fra en sidehelning mot høyre. De ønsker heller å spille sitt naturlige slag enn å måtte forme det.
Å bruke terrengets naturlige helninger og forme hullene motsatt vei av det som synes logisk er lite brukt i dag, men ble mye brukt av arkitektene i The Golden Age for å øke vanskelighets- graden.

4. Å klippe gresset til fairwayhøyde rundt greenflatene
Dette har alltid vært vanlig på linksbaner. Høyt gress nær greenen fremtvinger kun en løsning; et høyt flopslag. Proffspillerne ønsker å gå direkte mot flagget med et høyt slag. Hvis flagget plasseres nær greenkanten og gresset rundt greenflaten er kort, kan et feilslag føre til at ballen renner mange meter av greenen. Approachslaget kan da utføres som putt, høy flop helt til pinnen, noe som er vanskelig å utføre på lavt klippet gress, eller et lavt slag mot greenkanten og rulle ballen mot hullet. Tre alternativer som gir usikkerhet på hva som er det riktige valg.

5. Mange onduleringer på greenflaten
Hvis greenflaten er sterkt ondulert og inndelt i flere partier som gir varierte flaggplasseringer, betyr evnen til å lese en green allerede ved innspillet mye. Istedenfor å nødvendigvis stole blindt på avstanden til flagget, må man vurdere hvor man ønsker å ligge i forhold til flaggets posisjon for å få en enklest putt.

6. Gjennomtenkte onduleringer foran greenen
Hvis greenene er raske og knallharde, nytter det ikke å slå ballen helt frem til flagget. Da må man sikte på et punkt foran greenen og la ballen rulle frem mot pinnen. En kreativt formet foregreen gir spennende golf, både for de som spiller, og de som ser på. En av de viktigste egenskapene man må inneha for å vinne The Open, er evnen til å se for seg hvordan ballen vil rulle fra den treffer foran greenen til den ligger i ro på greenen.

7. Bunkre som er reelle hindringer
Bunkrenes form og dybde må utformes slik at det er vanskelig å slå et perfekt slag fra dem.


The Road Hole Bunker på The Old Course er en skikkelig utfordring

8. Provosere
Hindringer som ikke representerer en straff har ingen psykologisk påvirkning på spillerne.

På en godt planlagt strategisk golfbane er bunkrene plassert der man ønsker å stå for å slå sitt neste slag. Hvis konsekvensen når man mislykkes er stor, vil pulsen øke og spillerne vil føle presset for å kunne slå et godt slag. Når spilleren begynner å tenke på resultatet av et mislykket slag istedenfor å gjøre de riktige tingene, har arkitekten provosert han.

På de beste banene er ofte spillerne så overveldet av godt plasserte og godt synlige hindre at de ofte glemmer at landingsområdene er brede og greenene er store.






Fairwaybunkrene på dette par 5 hullet på Woking GC påvirker plasseringen av andreslaget for å få riktig innspillsretning til greenen.



9. Ta bort deler av sikten
Golfarkitekter er opptatt av å lete etter løsninger som skaper ekstra spenninger hos spillerne gjennom store deler av golfrunden. Det blinde slaget har samme effekt som out of bounds, vannhinder eller rough som man er nødt til å slå over; man slår ofte et slag som er dårligere enn det man er vant til. Spillere forventer at alt er synlig og klart definert, og bryter man dette prinsippet, blir de frustrerte. Golfhull på nyere golfbaner som har totalt blinde slag ser man ikke ofte, men at deler av greenen er skjult hvis man ligger på feil side av fairwayen, er en spennende strategisk løsning hvis det ikke brukes for ofte.

Svein Drange Olsnes: Hjemmeside

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du DEBATTSIDEN Her diskuterer du golf
Si din mening!!


Debattsiden
Søk på GOLFSIDEN
Spør Matz Modéer
Her svarer Matz Modéer

Golfreiser:
Egen seksjon