tilbake til første side

tilbake til Leserbrev

23.12 Om golf og baner og spillere Av: Finn Langeland

Hei Asbjørn
Vi fikk ikke spilt noen runde sammen i 2003, hvilket sterkt er å beklage. Men det tar vi igjen til neste år!

Året vi nå avslutter, har vært stort - hva golf angår: Jeg gleder meg ikke minst over de gode og etter hvert stadig mer tilgjengelige banene vi nå kan spille her til lands, og de store, utenlandske banene. Lengre enn til Sverige trenger man ikke reise for å spille golf i verdensklasse; Tylösand og Barsebäck er to eksempler på absolutt fantastiske golfanlegg. I Danmark er det også riktig flotte baner.

Med vanlig, bergensk patriotisme holder jeg Meland for å være Norges beste bane. Det vet alle som har lest denne spalten i noen tid. Men det er mange bra baner ellers i landet også. Det viktige er ikke hva en eller annen besserwisser mener er den beste banen i verden, men å finne ut hvilke baner man trives på.

Siden min datter har begynt å studere i Edinburgh, Skottland, har jeg gått til det skritt å melde meg inn i Glen Golf Club i North Berwick, en kystnær og vakker linksbane med svært hyggelige medlemmer. Ingenting er som å spille golf i Skottland, bare togreisen inn til Glasgow fra Prestwick Airport er en reise gjennom golfhistorien. Det er slik vi vil ha det.

Min favorittbane i Spania heter El Saler, det var stort å se Seve Trophy der nede i november, og så spille banen dagen etter at turneringen var avsluttet. Alle har selvsagt en favorittgolfer. Min heter Seve Ballesteros. Han bragte golf til de europeere som er hjemmehørende på fastlandet. Men det er i USA pengene er, og der finnes det en annen stor favoritt, Davis Love III. Ren klasse. Han vant Tiger Woods' turnering nå rett før jul og kan bli enda større til neste år.

God Jul ønskes alle, ikke minst unge Ramnefjell.

Vennlig hilsen
Finn Langeland


Ditt innlegg