|
|
Tilbake
til første side
 Tonje
Daffinrud kan bli vår neste stjerne blant våre kvinnelige spillere
28.12 Norsk elitegolf:
Det gror godt og mye bra i toppen
Av: Asbjørn Ramnefjell
Hvis vi ser ut av vinduet i dag i slutten av desember, får vi et svar på hvorfor
det ikke er så lett å bli god i golf i Norge. Akkurat nå passerte det to eldre
mennesker utenfor kontorvinduet på ski midt i veien en drøy kilometer i luftlinje fra
Oslos bygrense. Likevel får vi fram gode spillere.
Suzann "Tutta" Pettersen er nr 3 på verdensrankingen uten at særlig mange
i Norge og norsk presse generelt bryr seg. Det er en ufattelig bra
prestasjon og et resultat av årelangt, bevisst og hardt arbeid. At hun hadde
talent så jeg første gang jeg spilte med henne i Danmark på en treningsleir hvor
hun og jeg skulle spille sammen alene. Hun imponerte stort allerede da, selv om
hun bare hadde rundt 7 i handicap. Tutta har en unik vilje og lust til å nå sine
mål. Hun har den nødvendige staheten, bestemtheten og evnen til å gå i seg selv
som skal til for å nå langt i idrett, kanskje spesielt i golf. At hun er både
sjarmerende, blid hyggelig og humoristisk opplever de som er henne nærmest i
størst grad.
Marianne Skarpnord viste på LET i år at hun har evnen til å vinne. Da hun
over Laura Davies vant i Italia, var hun både dyktig og heldig. Det må til for å
vinne. Det blir utrolig spennende å følge henne på LPGA Tour'en neste år. Det er
mye tøffere å hevde seg der enn på LET hvor nivået - i hvert fall nedover på
resultatlisten - er mye lavere. Jeg blir imponert om hun det første året klarer
å bli blant de 50 beste på pengelisten. "Åh", vil sikkert mange spørre. "Ja",
sier jeg med friskt i minnet at Tutta ble nr 31 det første året hun spilte på
LPGA Tour'en. Klarer hun en eller flere topp 10 plasseringer, vil det være meget
bra. Det gjelder i første omgang å etablere seg på tour'en, og det er mye
utenomgolfmessig som skal på plass. Hun har også en ulempe som "rookie" ved at
hun ikke har spilt banene før.
Henrik Bjørnstad har imponert med sitt stabile spill på NW Tour i år. Han
må nok heve seg et hakk til for å kunne hevde seg på den store tour'en. Han har
fordelen av å ha vært der før, men mye har skjedd på de årene han har vært borte
fra den øverste divisjonen. Det blir et godt år for Bjørnstad hvis han klarer å
beholde kortet. Bedre enn 125 på pengelisten i november vil være en bonus.
Skulle han være så heldig og god at han klarer en topplassering, ville ingen
ting vært morsommere enn det. Tenk å få se ham spille i en eller flere
Major-turneringer!
Eirik Tage Johansen imponerte nok en gang i kvalet til ET. Her er som
kjent nivået langt lavere enn på selve tour'en. derfor må han spille mer stabilt
enn han gjør nå hvis han skal ha håp om å klare å beholde kortet blant de 120
som får dette i høst. Han imponerte ikke så veldig mye i Afrika i to turneringer
før jul. Han må prestere bedre i de få turneringene han får være med i om han
skal unngå enda en tur til Q-School etter sesongen. Tage har et stort potensial.
Det gjelder bare å få det ut.
Jan-Are Larsen skuffet seg selv og andre i 2009. Nå kan han konsentrere
seg fullt og helt om Challenge Tour. Det skulle gi ro nok til å kunne nå målet
om å komme tilbake til ET. Hvis han ikke klarer det i år, tror jeg han gir opp
golfkarrieren og satser på et "sivilt" yrke. Han har de beste forutsetninger til
å gjøre det bra i utenomgolflige sammenhenger.
Hverken Peter Kaensche og Lars Petter Brovold levde ikke opp til
forventningene i 2009. Hva som skjer med dem i 2010 er ikke godt å si. De må nok
legge om treningen for å komme videre. Dessuten er det viktig å holde seg
skadefri. En god hjelp på den veien er solid fysisk grunntrening. Dette gjelder
alle golfspillere.
Marius Thorp kan bli en spennende spiller fremover. Han viste i 2009-sesongen at
han har mye bra å by på. Da han ikke nådde helt fram i kvalet til ET i høst,
betyr det at han får en lengre vei å gå for å krabbe seg oppover på
rankinglistene. Han er fortsatt ung og bør ha mange gode år foran seg.
Et hardt liv
Jeg minner om at det er uhyre mange som forsøker å nå opp på de beste tour'ene.
Man trenger ikke være særlig smart for å forstå at ikke alle kan vinne. Det er
vanskelig å etablere seg i toppen. En som er årets beste junior i verden, må
kjempe mot rundt 30-årganger i den eldre garde. I andre idretter med kortere
karrierer er det lettere å nå toppen. I idretter hvor man holder seg på toppen i
bare 10 år, slipper de yngre lettere til. Det er et tøft liv for alle de tusener
som drømmer om å bli best. De aller fleste lykkes ikke, selv om de forsøker
hardt og lenge.
Det gror godt
Det er nå bygd opp et system hvor treningskultur står i fokus i
toppidrettsavdelingen i NGF. Men det settes store krav for våre yngre som ønsker
å være med på vei mot toppen. Det er slutt på de tider hvor man kunne nå et godt
stykke uten at treningen ble satt i system. Det er en del spillere blant de
yngre som satser. Jeg anbefaler college-veien for å bli bedre i golf, men dette
passer ikke for alle. Hyggelig er det at Ole Ramsnes nylig
vant i USA. Han
gleder seg nok til å begynne på college i 2010. Tonje Daffinrud var på Solheim
Cup jr. laget. Hun skal også begynne på college i 2010. Blant de yngre er det nå
flere som banker på døren. Det tar som kjent noen år å bygge opp en god
golfspiller. Da gjelder det å ha mange å ta av. Vi vet at mange faller oppover i
årsklassene. Oppfølging er derfor viktig om vi skal klare å holde på og utvikle
våre talenter videre. Med en god treningskultur i bunnen med mye fornuftig
egentrening har vi muligheter til å få frem flere gode spillere de neste årene.
Tilbake
til første side
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|
Golfsiden.com - Norges største uavhengige nettsted for golf -
Norges store golfportal
Les mer