|
Tilbake
til første side Debattsiden
Golfreiser
Den
flotte Kvitfjellbanen har ligget brakk i år. Det har vært for liten interesse
25.11 Golfrikets tilstand:
Krise i golf-Norge
I 2010 var det en håndfull golfanlegg/-klubber som gikk konkurs. En bane er
blitt pløyd opp, Gran på Hadeland, en bane har ligget fullstendig brakk,
Kvitfjell i Gudbrandsdalen. Blir 2011 like ille?
Det er en betydelig overkapasitet på golfanlegg i Norge som igjen fører til
dårlig økonomi i klubber og anlegg. Det er dyrt å drive golfbaner i Norge.
Høy gjeld
Mange golfbaner har høy gjeld. Dette er gjeld som i realiteten medlemmene må
betale – nå eller senere.
En rekke klubber sliter med denne tyngende gjelden. Ikke mange tenker over at
1.000 medlemmer i en klubb som har eksempelvis 30 millioner kroner i gjeld i
praksis skylder 30.000 kroner hver. Har denne klubben bare 500 medlemmer, blir
gjelden 60.000 kroner på hver.
Enkel golføkonomi
Økonomien i en vanlig klubb av god standard kan forenklet skisseres på følgende
måte:
- Byggekost 50 millioner kroner
- Driftskostnader pr år 10 millioner kroner
- Antall medlemmer 1.000
- 5% lånerente gir en årlig rente på 2,5 millioner kroner
- Totale kostnader 12,5 millioner kroner
La oss si at klubben klarer å skaffe 2,5 millioner kroner i greenfee- og
sponsorinntekter. Da må medlemsavgiften dekke 10 millioner kroner. Det blir
10.000 kroner i årsavgift. Verken mer eller mindre.
En vanlig golfklubb kan ses på som et spleiselag. I USA fordeles kostnadene i
private klubber svært ofte på medlemmene for hver sesong.
Antall spilte runder kan ligge på rundt 20.000. Da koster det i gjennomsnitt 500
kroner å produsere en runde golf – på en vanlig bane. På de beste banene koster
med mer.
For dyrt!?
Mange mener at årsavgifter på rundt 10.000 kroner er alt for dyrt. Det spiller
liten rolle at det i utlandet gjerne er mye dyrere å spille golf. Man betaler
gladelig 1.000 kroner i greenfee nå man er på ferie under andre himmelstrøk!
Trenden i Norge har vært at en rekke golfspillere har meldt seg inn i såkalte
postkasseklubber og betaler greenfee de få gangene i året som de spiller.
Regnestykket:
- Medlemskap i en postkasseklubb 500-1.000 kroner.
- Fem-seks spilte runder i året til en greenfee på 3-400 kroner = et par tusen
kroner.
- Til sammen 3.000 kroner.
Det blir langt billigere enn 10.000 kroner for dem som er i en slik situasjon.
Postkasseklubbdøden
På denne måten kan man altså slippe unna billigere enn medlemmene via en
greenfee-ordning som har sklidd helt ut. I utgangspunktet var greenfee-ordningen
ment som en ordning slik at medlemmene i en klubb skulle få mulighet til å
spille på banen til andre medlemmer. Ordningen var ikke ment som en utspekulert
måte å skaffe seg billig golf på slik situasjonen er blitt i dag - en måte å
snike seg unna de kostnadene som er forbundet med å drive en golfbane på normal
klubb-basis.
I Sverige har dette blitt et betydelig problem og flere postkasseklubber er
blitt bannlyst og noen postkasseklubbmedlemmer må betale mye høyere greenfee enn
spillere fra de ”normale” klubbene”.
To venner som bor i Oslo hvor den ene er medlem i nærområdet til full pris,
spiller aldri på vennens bane i Karasjok eller Indre Svalbard Golfklubb. Den
andre spiller for en billig penge på baner i Oslo-området uten at vedkommende
kan by sin venn å spille på sin postkasseklubbhjemmebane av opplagte årsaker.
Det er dette som i sterk grad har vært med på å ta livet av en del klubber, og
er i ferd med å ta livet av enda flere.
En annen årsak til at mange golfklubber og golfbaner sliter er at folk spiller
mindre golf enn før. Det er en trend man ser også i andre land.
Det er krise i en rekke golfklubber i Norge i dag. Heldigvis er det mange som
også klarer seg ganske godt, men flertallet sliter med økonomien.
Men 2011 kan komme til å bli brutalt for en del klubber.
Tilbake
til første side
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|