|
|
Tilbake
til første side Debattsiden
Golfreiser
Tre flotte baner i Skottland kan du lese om her.
Renaissance Golf Club 9. green med Isle of May
Lighthouse i bakgrunnen
I DETTE BEGRENSETE OMRÅDET EAST LOTHIAN PÅ
STØRRELSE MED EN FJERDEDEL AV VESTFOLK FYLKE, OG KUN 100.000 INNBYGGERE, FINS
DET I DAG 22 GOLFBANER!
30.05 Golfreiser:
Skottland - troner fremdeles på
toppen
Tekst: Louis Røren//Foto: Kevin Murrey, Louis Røren og golfklubbene
I Skottland med sine allerede rundt 700 golfbaner, og en befolking tilsvarende
den norske, er det forunderlig nok åpnet stadig nye baner de senere år, og alle
er de selvfølgelig markedsført som golfverdenens neste vidunder. Under dette
besøket har jeg som mål å spille noen av disse for å teste om hypen tilsvarer
virkeligheten.
Tre toppklubber i Skottland
Skottland har fem millioner innbyggere (på rundt en femtedel av
arealet i Norge), lange kyst linjer, klima, massevis av øyer (rundt 800
inklusive Shetland, Orknøyene og Hebridene) – og fem ganger så mange golfbaner.
Som golfens hjemland har golfbanene og spillet her en status og utbredelse som
mangler sidestykke.
Jeg ankommer Edinburgh flyplass på formiddagen etter en behagelig Norwegian
flight fra Oslo på litt under to timer. Der står leiebilen og venter på å ta meg
til formålets første stopp, The Reanissance Club.
Morgenstemning Renaissance Golf Club
THE RENAISSANCE CLUB
Klubben ligger kun en halvtimes kjøring fra flyplassen - retning østover til
regionen East Lothian, også kalt Skottlands golfkyst. Herfra ser du over fjorden
nordover til regionen Fife hvor blant St Andrews banene og mange andre ligger.
Men East Lothian har ikke tatt benevnelsen Skottlands Golfkyst for å irritere
sine søsken på den andre siden av fjorden. Området har et legitimt krav på
benevnelsen. I dette begrensete området på størrelse med en fjerdedel av
Vestfolk fylke, og kun 100.000 innbyggere, finnes det i dag 22 golfbaner! Og
ikke hvilke golfbaner som helst. Musselburgh Links som fortsatt ligger der gjør
krav på å være verdens eldste fortsatt eksisterende bane hvor det skal være
spilt golf allerede i det 15. århundre. Men også sagnomsuste nabobaner som
Muirfield,
North Berwick, Gullane, Dunbar med flere ligger her. Faktisk er det flere topp
100 rankete baner her enn i noe annet begrenset geografisk område i
Storbrittania.
Og da bør jeg være tilgitt for å tro at nok er nok, og at det umulig kan være
plass til flere akkurat her. Men der tok jeg feil - nok en gang.
Klemt mellom banene Muirfield og Archerfield lå det nemlig et jomfruelig område
eid av Jarlen av Hamilton som ikke hadde noen intensjoner om annet enn å la
området forbli uberørt. Men der det er muligheter dukker det ofte opp
entreprenører som sjelden lar seg stoppe selv om det tar årevis (her fem) å få
til en leieavtale og bekjempe uendeligheter av miljøaktivister. Vel, de ble til
slutt nedkjempet også her. Denne gang av en amerikaner ved navn Jerry Sarvadi
som hadde solgt sin business i USA og nå på død og liv ville ha sin egen
golfbane midt i et av de helligste golfområdene i Skottland. Og ambisjonene hans
var ikke av det beskjedne slaget. Nei, dette skulle bli nok en mesterskapsbane
som skulle konkurrere med naboene om de store turneringene, inklusive The Open,
og i størst mulig grad være en privat medlemsbane.
For å gjennomføre sine planer hyret han den anerkjente arkitekten Tom Doak som
er anerkjent for å kreere baner med minimale inngrep i naturen. Og de satte i
gang. Men etter å ha endelig nedkjempet miljøaktivistene fikk de nå tidene i mot
seg. Banen var egentlig ferdig lagt i 2007 for åpning våren 2008. Da hadde
finanskrisen satt inn med full tyngde, og, som han sier, 'hele verden
kollapset'. Så åpningsåret var det krise, og flere ville nok ha kastet kortene.
Men ikke Sarvadi. Han stoppet byggingen av en på-stedet-lodge, stengte banen
gjennom
hele vinteren 2008/9 og kjørte på sparebluss hele 2009, -10 og -11 sesongene,
med full rulle fra 2012 sesongen med åpning av den da ferdigstilte lodgen.
Banen er nå blitt valgt som åsted for turneringen Boys Amateur Championship i
2016, så nå føler Savadi at han er riktig på gang, selv om han gjerne ønsker seg
både flere medlemmer og gjester.
Tilfeldighetene gjør at jeg ved ankomst det flotte klubbhuset og på vei inn til
garderoben for å skifte støter på hr. Sarvadi, uten at da jeg visste hvem han
var. Men som høflig nordmann hilste jeg god dag og fikk vel sagt noe om det
flotte klubbhuset og de vakre omgivelsene. I alle fall ble vi pratende før vi
etter hvert håndhilser og introduserer hverandre. Deretter inviterer han meg på
lunsj, og det er da jeg får storien som i korthet er referert ovenfor.
Vel bespist blir jeg sendt ut på første utslag. Der møter jeg min spillepartner
for runden, en ung australier som viser seg å være banearkitektstudent. Han er
nå på en lengre studiereise på de britiske øyer. Valget om besøk på Renaissance
var ikke tilfeldig da arkitekten Tom Doak har skapt sine mest berømte baner i
hans nærområder som Barnbougle Dunes på Tasmania og Cape Kidnappers på New
Zealand, og er derfor en velkjent størrelse i golfmiljøet i Australasia. Denne
runden gir meg derfor positiv og god innføring i banedesign og blir av de
mest givende runder jeg noensinne har hatt. Mulig at min dom over banen er noe
farget av dette, men dommen er klar; dette er definitivt en bane det er verdt å
reise langt for å spille.
Etter runden, en dusj og en super hamburger (american style, må vite), kaster
jeg meg i bilen og kjører vestover retning Glasgow. Å krysse og tverse Skottland
er ingen langdryg sak. Det tar meg kun rundt to timer på M8 fra Renaissance til
mitt neste stoppested som er:
Rowallan Castle
ROWALLAN CASTLE GOLF & COUNTRY CLUB
Klubben ligger i området Ayrshire, ikke langt fra Prestwick flyplass syd for
Glasgow. Rowallan var et mindre slott i nær forfallen forfatning da en lokal
entrepenør kjøpte eiendommen og engasjerte Colin Montgomerie til å lage en
golfbane på markene rundt. Slottet og banen åpnet i 2010 og er allerede vel
etablert i et nærmiljø som er proppfull av golfbaner. Baner som Troon og
Turnberry er kun en halvtimes kjøretur unna.
Slottet er lekkert pusset opp med kun åtte boenheter med 21 sengeplasser. Om
mitt rom var representativt, så snakker vi her leiligheter heller enn rom. Like
nedenfor er det oppført et moderne klubbhus med inne-/uterestaurant.
På slottet serveres det privat middag på bestilling om noen ønsker det. Et
utsøkt sted for mindre grupper eller en vennegjeng som gjerne vil slå ut håret
på sitt eget lille slott.
Etter en drink, eller var det to?, i den hyggelige bibliotekbaren i kjelleren
etter ankomst og ditto middag i det tilstøtende jaktrommet er det deilig å kunne
tre tilbake til min egen lille leilighet i toppetasjen for en god natts søvn før
jeg skulle bryne meg på Colin Montgomeries lokale kreasjon.
Golfbanen viser seg å ha sine klare Montgomerie-føringer med noen ekstremt lange
hull, store bunkre med dype bratte vegger i greenretningen, noen opphøyde
greener og har et umiskjennelig innlandslinks-preg i fullstendig åpent lende.
Greenene er sjenerøst store, raske og ondulerte og gir deg ingen slag gratis.
Jeg er passe sliten etter mine 18 hull, hvor det siste slutter umiddelbart
foran/bak slottet. Men ikke mer sliten enn at jeg må spille det 19. hullet to
ganger. Altså det par 3 hullet som ligger mellom 18. og klubbhuset, og benyttes
til å endelig avklare hvem som skal betale for ølet, maten eller åpne lommeboka
om det er veddemål på gang. Selv slipper jeg billig unna idet jeg er alene. Men
resultatet er ingen vinner-skår, selv etter to forsøk. Sliten får være
unnskyldningen.
Dundonald Links hull 8
DUNDONALD LINKS
Trøtt eller ei. Her er det bare å sale på for å komme nærmere neste mål;
Dundonald Links som ligger kun en liten halvtimes kjøretur unna og er en av de
mest positivt omtalte nyere banene i Skottland, beliggende helt ute ved
Clyde-kysten. I dette området, vi er fortsatt i Ayrshire, ligger golfbanene side
om side. Det er nærmest bare å klatre over gjerdet så er du på nabobanen.
DUNDONALD LINKS ER SLETT IKKE ULIK ALLE DE ANDRE BANENE I OMRÅDET Å SE PÅ,
MEN DU SER UMIDDELBART AT DEN ER SPESIELL MED SINE ONDULERTE FAIRWAYER,
FLOTTE OG SJENERØSE GREENER OG I ÅPENBART SUPER GOD STAND
Den mest kjente er Royal Troon med sin mesterskapsbane og sin dame-bane, som for
øvrig nå er mer åpen for alle. Hotellet mitt, Gailes Hotel, er omkranset av hele
tre baner; Dundonald Links, Western Gailes og Prestwick Gailes. Det er så det
riktig rykker i golfpedalen, men jeg setter bremsene på da jeg ikke har starttid
før neste morgen. Jeg tar meg i å tenke; hvordan er det mulig å bo i slike
omgivelser uten å bare måtte spille golf hver dag?
Dundonald Links hull 5
De tre minuttene det tar meg neste morgen å kjøre rundt banen for å komme til
det heller beskjedne klubbhuset på Dundonald Links, gir meg anledning til å
studere banen da jeg kjører langs den hele veien. Den er slett ikke ulik alle de
andre banene i området å se på, men du ser umiddelbart at den er spesiell med
sine ondulerte fairwayer, flotte og sjenerøse greener og i åpenbart supergod
stand, noe jeg til fulle får erfart under de neste fire timene. Her har eierne,
Loch Lomond GC, prestisjeklubben nord from Glasgow, fortjenestefullt lagt
ressursene ned i banen, heller enn i et ekstravagant klubbhus.
Dundonald Links hull 11
Banearkitekten Kyle Phillips er tidligere protege av Trent Jones Jr, og var da
designansvarlig for mange prestisjeprosjekter verden over. Rundt år 2000 startet
han sitt eget firma og har siden skapt en imponerende portefølje med egne baner
som PGA of Sweden, Kingsbarns (en av mine desiderte favoritter), Yas Links i Abu
Dhabi, Al Maaden i Marokko, DeLage Vuursche i Holland, alle meget positivt
omtalt i tidligere utgaver av GGoC. Han har selv uttalt at det var lite han
behøvde å gjøre med landskapet her annet enn å tegne inn utslagsstedene og
green-områdene. Men det velger jeg å ta med en klype salt. Det er umulig å skape
en så vellaget bane uten utstrakt bruk av bulldosere og nennsomme shapere. For
meg er den en utsøkt opplevelse som jeg vil søke tilbake til så snart jeg har en
anledning. Og alle dere som flyr inn til Prestwick for sin vårlige
golftur, legg inn noen pund ekstra (kun £40 i mars/ april) og unn dere en runde
på denne banen. Selv om den er under 10 år gammel ser det ut som om den har
ligget der i et århundre.
VERDT Å VITE:
Norwegian, SAS og RyanAir har flere ruter fra Norge til Edinburgh og Glasgow.
Flybillettene fås ofte for godt under 1000-lappen.
Golfbanene i Skottland er som prinsipp åpne hele året med sin høysesong mai
t.o.m. september. Da er greenfees relativt kostbare på prestisjebanene. I
skuldersesongene er kostnadene halvert.
Boalternativene er uendelige, hyggelige og fins i alle prisklasser. Det skotske
pundet tilsvarer det engelske.
www.visitscotland.com
www.renaissance.com
www.rowallancastle.com
www.dundonaldlinks.com
www.gaileshotel.com
www.craigielawlodge.com
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|
