Ole Martin Davanger

14.01 Ole Martin Davanger:
Slik er det på college i USA
Mange nordmenn drømmer om å studere i USA samtidig med at de får muligheter til å trene golf.

Ole Martin Davanger er en ung spiller som har arbeidet jevnt og trutt med sin golf. Han har en meget strukturert tilværelse.

Han får god oppbacking av sin far, som for øvrig er olympisk meter og kan således mye om den mentale biten og konkurransesituasjoner.

Det er ingen godt bevart hemmelighet at Ole Martin Davanger på ingen måte er noen sinke på skolen.

Denne artikkelen bør i hvert fall unge spiller emed ambisjoner og deres nærmeste lese. Her forteller han om sitt liv på Wofford College:

Ole Martin Davanger
Mitt navn er Ole Martin Davanger og kommer fra Haga golfklubb. Jeg er nå ferdig med mitt første semester på college i USA. Skolen jeg går på heter Wofford College, som ligger i Spartanburg, South Carolina. Det er en av de minste skolene som er NCAA DI, med kun rundt 1600 elever. Jeg har trivdes godt og her er noen av erfaringene mine fra første semester.

Golfopplegget
Når vi er i golfsesong, alt utenom om november-februar, så er det en NCAA regel at man bare kan ha 20 timer trening i uka med laget. Dette har coach valgt å bruke slik; på mandager er banen stengt, så da har vi fys trening og et møte. Ttirsdag, onsdag og torsdag er spilledager, hvor vi spiller enten kvalifisering eller treningsrunde, i tillegg til fys trening på torsdager. Fredag og lørdag har vi to timer golf trening. Fys treningene er bare 30 min hver gang, så hvis man vil bli god så må man gjøre det meste av fys treningen på egenhånd.

Frihet under ansvar
Coach gir oss spillerne mye frihet under ansvar og man kan stort sett gjøre som man selv ønsker, så lenge man møter opp på treningene. Når vi har lagtreninger, skal vi trene en halvtime på rangen, halvtime nærspill og en halvtime putting, men hvordan man velger å trene på de ulike områdene er opp til en selv. Den siste halvtimen går med til såkalt World Championship, som er en konkurranse på en del av spillet, hvor det blir kåret en vinner. Nivået der er alltid høyt og hvis man skal vinne så må man gjøre det ordentlig bra!

Coach er mer enn person som legger opp treninger og turneringer for oss, enn en golftrener. Han kommer ikke til å fortelle deg hva du skal endre på i svingen eller puttingen, med mindre du spør han om det. Allikevel er jeg heldig som har en coach som kan mye om golf og faktisk kan hjelpe meg når jeg trenger det. Han var en god spiller i sin tid og kan fortsatt spille god golf. Tidligere i høst gikk han på 64 slag og slo alderen sin for tredje gang så det er ikke noe tvil om at han fortsatt kan litt!

Utenom lagtreninger så er man velkommen til å trene så mye man ønsker på egenhånd. Det er ikke alle amerikanerne som er like glad i å trene selv, men vi har en egen gressrange med putting green og nærspillsområde som er kun for golflaget på skolen. Utenom mandager, hvor det er stengt, kan vi trene der så mye vi ønsker. Rangen er rett ved Spartanburg CC, hvor vi spiller kvalifiseringer og kan spille så ofte vi vil. Denne banen ligger ca 10 min fra skolen.

Ellers har vi et lite innendørs rom på campus med en liten putting green og et nett man kan slå inn på, som vi bruker når det er dårlig vær og hvor jeg trener på mandager.

Treningsplanlegging
En ting jeg har lært viktigheten av og som er et av hovedfokusene fremover er treningsplanlegging. All treningen vår kan vi stort sett bestemme over selv og for å få best mulig utbytte av treningen, man den planlegges godt. Jeg prøvde å være flink på det dette semesteret også, men før jeg fikk meg bil, var det vanskelig å planlegge treningen utenom lagtreningene. Jeg var hele tiden avhengig av å sitte på med noen andre og da kunne jeg ikke planlegge når jeg ville trene og hvor lenge jeg ville trene. Etter at turneringssesongen var slutt i november, kjøpte jeg meg bil, som gjør at det blir mye lettere å planlegge min egen trening neste semester.

Kvalik
Kvalifiseringen til turneringene er det coach som bestemmer over, men vanligvis er det rundt 4 runder hver gang. De beste i kvalifiseringen som ikke er kvalifisert allerede får de resterende plassene på laget. Siden folk på laget har forskjellig timeplan, osv. så har coach valgt å gjøre det frivillig når man vil spille kvalifisering. Man har for eksempel 3 uker å gjennomføre 4 kvalifiseringsrunder på. Hvis man ikke føler at spillet sitter kan man med andre ord bare spille en treningsrunde og heller kvalifisere seg neste dag. Dette gjør også at man må være litt taktisk med værforholdene, så hvis det er bra vær er det lurt å spille en tellende runde.

Wofford er ranket litt over midten i NCAA DI, og jeg må si jeg ble litt overrasket over hvor høyt nivået på kvalifiseringen var. Banen vi spiller på er ikke kjempevanskelig, men du må fortsatt ha litt kontroll på ballen hvis du skal score lavt. Vanskelighetsgraden vil jeg si kan sammenliknes med Oslo GK, ikke alt for lang og mulig å gjøre en del birdies, hvis du spiller bra.

Den første kvalifiseringen vår var 5 runder, hvor de 4 beste scorene telte. Jeg gikk -6 i denne kvalifiseringen, men måtte gått -12 for å kvalifisere meg på laget! Det viser hvor høyt nivå det er i collegegolfen i dag. Jeg trodde jeg skulle klare å kvalifisere meg, så lenge jeg gikk under par, men det viste seg å være litt tøffere enn det. Dette synes jeg bare er bra, slik at jeg blir tvunget til å prestere hele tiden og faktisk fortjene plassen på laget.

Varmen
En ting som jeg måtte ta hensyn til de første ukene jeg var der borte var varmen. Wofford ligger i South Carolina, hvor det er vesentlig varmere klima enn Norge. Det var over 30 grader og høy luftfuktighet hver eneste dag, noe jeg ikke er vant med her hjemme i Norge. Når jeg spilte golf, var det nødvendig å ha et håndkle rundt halsen, for å tørke svetten gjennom runden. Jeg drakk også rundt 4-5 liter vann, bare på golfrunden. Å være hydrert er ekstremt viktig i slik varme, spesielt når man ikke er vant til det. Jeg var godt forberedt på dette før jeg dro bort og følte jeg klarte å takle det veldig bra, men det var definitivt annerledes enn å spille golf i Norge.

Skoleopplegget
Det faglige opplegget er litt annerledes enn de fleste universitetene i USA. Wofford er et såkalt Liberal Arts College, som vil si at de satser på en bredere utdanning og det er derfor flere generelle fag som kreves av alle elevene. Alle elever på skolen må blant annet ha et religionsfag, et gym/idrettsfag, et engelskfag, et mattefag, et naturfag osv.

Dette gjør at en elev som starter som ikke har peiling på hva han/hun vil studere kan de første semestrene kun ta de generelle fagene og gjennom det finne ut at hva man vil ha som major. Hvilke fag man vil ha hvert semester og hvordan timeplanen din skal se ut er helt opp til deg selv, så lenge du oppfyller disse generelle fagkravene og tar alle fagene til din major i løpet av de fire årene.

Jeg har da valgt å ta alle timene på morgenen slik at jeg har mest mulig tid til golftrening på ettermiddagen. Dette semesteret hadde jeg skole fra 0830-1120 på mandag, onsdag og fredag, mens jeg hadde skole fra 0800-1050 på tirsdag og torsdag.

En annen ting som er litt annerledes på Wofford er at det er en så liten skole. Det er ca 1600 elever, noe som er vesentlig mindre enn mange andre skoler der borte. De fleste klassene er da veldig små med kun 15-20 elever. Dette er mye mer likt videregående skole, med obligatorisk oppmøte og at du faktisk blir kjent med professorene. En ting jeg synes var stor forskjell fra videregående var mengden med skolearbeid og lekser jeg måtte gjøre utenom skoletid. På videregående trengte jeg ikke gjøre så mye lekser hjemme, så lenge jeg øvde til prøvene. Der borte teller leksene mellom 20-30% av sluttkarakteren i faget, så det lønner seg å gjøre lekser til hver time. Jeg tror jeg gjorde omtrent 2 timer lekser hver dag første semester, i tillegg til ekstra tid til innleveringer og før prøver.

Skolemessig synes jeg det har vært mye mer arbeid enn jeg har gjort tidligere, men det er samtidig lettere å få toppkarakterene. I Norge har jeg hatt mange lærere som mener at en sekser skal være tilnærmet umulig og maks et par stykker skal kunne få det i klassen. I USA gir lærerne en A til alle som fortjener det. Hvis du gjør arbeidet som kreves, så får du også toppkarakteren. En annen forskjell på college og videregående var at det stilles krav til at du får gode karakterer. Coach får vite hvordan vi ligger an i fagene i løpet av semesteret og hvis du skulker mye timer eller ligger an til å stryke kan han velge å fjerne deg fra laget for resten av semesteret. Dette er som regel ikke noe problem, men det hender at coach må kaste noen ut av laget.

Hvordan jeg bor
Jeg bor nå på dorm og bor sammen med en annen golfspiller. Vi har da et relativt stort rom med et lite fellesområde, hvert vårt lille soverom og vi deler bad med et annet rom. I stedet for å ha et fellesbad for hele gangen har vi altså et bad for 4 personer, noe som er veldig behagelig. Ulempen er jo selvfølgelig at vi må vaske det selv.

På Wofford er det lagt opp til at man skal kunne bo på campus alle fire årene, noe de aller fleste velger å gjøre. Jeg vet det er vanlig på andre skoler å skaffe seg en leilighet utenfor skolen etter første året, men jeg synes det er minst like bra slik det er på min skole. Man får da et større og bedre rom for hvert år og siste året får man en stor leilighet man deler med tre andre, med stue, kjøkken og to bad. De første tre årene har man ikke tilgang til kjøkken og må skaffe seg mat i kafeteriaen eller de andre spisestedene på campus.

Sosialt
Jeg har fått mange nye venner i løpet av det første semesteret der borte. Det er veldig lett å skaffe seg venner der borte, fordi alle er så vennlige og utadvendte.

De fleste er ikke redd for å ta kontakt og det er mange som bare har kommet opp til meg og begynt å snakke med meg. Man trenger med andre ord ikke så mye innsats for å få nye venner. Jeg er litt sammen med noen av de andre på golflaget på kveldene, hvis vi er ferdig med alle lekser osv. Ellers har jeg mange venner i den gangen jeg bor i og finner på ting sammen med dem også. Jeg har blant annet spilt en del basketball og racquetball i tillegg til å bli bedre i FIFA. Det blir ikke så alt for mye tid til sosiale ting i hverdagen, men hvis man er ferdig med alt skolearbeidet, er det morsomt å gjøre litt sånne ting innimellom.

Forskjeller mellom USA og Norge
En ting som overrasket meg litt var hvor lite de amerikanske spillerne trener, spesielt i off-season. Etter at sesongen var slutt i starten av november, var det omtrent bare jeg og en annen på laget som trente i det hele tatt. De fleste la golfkøllene helt vekk og valgte å bruke tiden på andre ting.

I sesongen trente de fleste i hvert fall litt på egenhånd, men etter sesongslutt var det ikke mange igjen på rangen. Han ene amerikaneren som faktisk trener en del på egenhånd, er mest glad i å gå ut og spille, og ingen stor fan av å stå på rangen for lenge. Jeg er glad i å trene på rangen og treningsområdene og de siste ukene før jul sto jeg der stort sett alene.

En annen ting som jeg har merket som er en stor forskjell fra Norge er hvor vennlige og hyggelige amerikanerne er. Det har hendt flere ganger at folk jeg aldri har sett før kommer opp til meg og begynner å snakke med meg eller setter seg ved siden av meg i kafeteriaen. De fleste er ikke sjenerte og snakker med fremmede, som om det er det mest naturlige ting i verden. Her i Norge er det sjeldent slikt skjer, men det er faktisk slik jeg har blitt kjent med flere av vennene mine der borte.


Se også hans målsettinger for 2016:

05.01 Ole Martin Davanger:
Satser på landslaget
Ole Martin Davanger er en spiller som har trent systematisk over lang tid. Les mer