|
|
Tilbake
til første side Debattsiden
Golfreiser
Golfsidens redaktør gratulerer Hal Sutton med
seieren individuelt i VM for amatører ved 18. hull på Pinehurst høsten 1980 hvor
Hal Sutton knuste Jack Nicklaus' turneringsrekord fra 1960.
15.06 Pinehurst no 2:
Verdens viktigste ombyggingsprosjekt?
US Open for damer og herrer går på samme bane i 2014. Unikt i golfsammenheng.
Banen er anerkjent og nå ombygd. Her er hva Svein Drange Olsnes har kommet fram
til.
Av: Svein Drange Olsnes
Golfbanearkitekt
Senior member of the European Institute
of Golf Course Architects-EIGCA
Pinehurst #2
Da Donald Ross emigrerte fra Dornoch i Skottland til USA, var det i Pinehurst
Village han etablerte seg som golfinstruktør og senere golfarkitekt. Pinehurst
har i dag 7 golfbaner. Donald Ross designet i 1935 Pinehurst #2. Det er denne
golfbanen som er blitt verdenskjent og hvor alle de store turneringene er
avholdt; blant annet 1 Ryder Cup, 2 PGA mesterskap, 2 US Amateurs og 2 US Opens,
det siste i 2005. Klubben arrangerer US Open for både damer og herrer i 2014.
Status og tilbakeblikk
Man har en golfbane som alle kjenner til og som er rangert som nr. 37 av alle
USAs baner, og likevel er klubben ikke fornøyd. Det startet med at medlemmer og
besøkende sa at banen var ensformig og for straffende. PGA-proene sa etter US
Open i 2005 at det var kjedelig å hakke seg 90 grader med sandwedge ut fra den
høye Bermudagresssroughen.
Klubben har et rikholdig historisk arkiv som også inneholder mange bilder. Da så
man at den banen som Donald Ross skapte, med store åpne flater, bunkre med
naturlig form og spillbar rough, hadde utviklet seg til en monokultur av
Bermudagress og unaturlige bunkre, alt omrammet av høye trær.
Anti Augusta-syndromet
Etter mange år med golfbaner som lignet mer på en bypark enn et stykke natur,
alle mer eller mindre etterligninger av Augusta National der blomsterprakten,
det irrgrønne graset og de perfekt skårne ovale bunkrene er det viktigste, trakk
spillerne mot baner som var en forlengelse av det landskapet de er en del av,
der bunkrene så ut som de var sprengt ut av skråningene med dynamitt og hvor du
kunne spille en hel runde med samme ballen.
Et viktig poeng var også det moderne tenkende menneskes økende ønske om å ta
vare naturen og bruke mindre vann og energi til vedlikehold av store
grøntarealer.
Beslutningen
Eierne, Pinehurst Resort, ønsket at Pinehurst #2 skulle gjenoppstå som det
mesterverket den en gang var, der høyhandicappere kunne trives, samtidig som de
beste proene fikk teste seg både i shotmaking og strategisk tenkning og der det
estetiske uttrykket var i tråd med det landskapet banen ligger i.
Klubben kontaktet arkitektene Bill Coore og Ben Crenshaw som leverte en
statusvurdering sammen med en Masterplan, og i 2009 ble beslutningen om
ombygging tatt.
Ombyggingsfilosofi Hull 4
Donald Ross slår ut på Hull 9 ca. 1938
Hull 9 i 2008
Hull 9 etter ombygging
Filosofien
Donald Ross trodde på at golfspilleren skulle gis strategiske muligheter, både
fra tee-stedet og ved innspill til greenene. Samtidig var han tilhenger av
naturlige former der spesielt bunkrene skulle fremstå som litt "rufsete" i
kantene. For å få dette til, ble det laget følgende filosofi for ombyggingen:
-Øke bredden på fairways. For å kunne ta flere strategiske valg, må
spillerne gis mulighet til å plassere ballen der de ønsker i forhold til
innspill mot greenen, alt basert på greenens helninger og plassering av
greenbunkre.
-Fjerne roughen. All rough som er i spill skal fjernes og tilbakeføres
til naturlige områder bestående av sand, klynger med strå, naturlig gress og
barnåler.
-Klippehøyder. Sådd gress skal bare klippes på to høyder; green- og
fairwayhøyde.
-Vedlikehold. "Wall-to-wall" vanning erstattes med med senterlinjevanning
i samme trase som det gamle anlegget som først ble installert for 60 år siden.
Denne traseen danner grunnlaget for fairwaybredder og formgivning av disse. Alle
områder utenfor disse sprinklerhodenes rekkevidde vil ikke på noe tidspunkt bli
tilført vann og defineres som "sandscapes" eller det mer kjente begrepet "waste
areas".
-Hardere og raskere. Vanning vil bli holdt på et minimumnivå. Hardere og
bredere fairways gir mer rull fra teestedet, noe som vil gi fordeler for
golfslag som holder seg på fairway, samtidig som man blir straffet hvis ballen
fortsetter å sprette til områder med sand, strå, naturlig gress og barnåler.
-Forandring av bunkre. Flere av bunkrene flyttes, fjernes eller forandres
i formen basert på luftfoto av banen fra ca. 1940.
Byggeperioden
Arbeidet ble påbegynt våren 2010 og er ferdigstilt mars 2011. Arkitektene, Bill
Coore og Ben Crenshaw har vært til stede under størstedelen byggeperioden.
Hull 13 etter ombygging
Arbeider i "sandscapes" områdene
Faktiske opplysninger
-Totalt gressareal: 246800m2. (352000 før ombygging).
-Fairwayareal: 165900m2. (113300m2 før ombygging).
-Gressareal i rough: 0m2. (182100m2 før ombygging).
-Antall bunkre: 111
-Vanning. Totalt 450 sprinklerhoder (1100 før ombygging). Greenene har
dobbel delsirkelsystem; et hode for greenene og et hode for skråninger. Fairways
har enkeltradsystem med hoder som har stor rekkevidde. Ingen vanning av rough.
-Gresstyper: Greenflatene er pålagt ferdiggress med A1/ A4 Bent.
(Tidligere Penn G-2). Fairways, teesteder og greenområder: Tifway 419 Bermuda.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du
DEBATTSIDEN
Her diskuterer du golf
Si din mening!!
|
|
|
|
|
|
