Memorial Park, Houston Texas

02.11 PGA Tour:
Banen det spilles på i uke 45
Det er en flott bane som møter PGA-eliten denne uken.

Dette skriver Svein Drange Olsnes:

Vivint Houston Open spilles 5. - 8. november på Memorial Park Golf Course i Houston i Texas. Houston Open spilles for 73. gang, men turneringen har ikke vært på Memorial Park siden 1963. Vinner i 2019 var Lanto Griffin med minus 14. Verd å merke seg er at PGA-Tour har tillatt 2000 tilskuere hver spilledag.

Memorial Park Golf Course er en av USAs beste “public-courses” og det koster ikke all verden for oss amatører å spille den.

Golfbanen ble først bygget som en 9-hullsbane i 1912 og i 1936 utvidet arkitekt John Bredemus den til 18 hull. I november 2019 gjenåpnet Memorial Park etter en omfattende ombygging til 16 millioner dollar, og for de som har spilt denne banen før, vil de se at den nå er helt annerledes både i utseende og spillestrategi.

Arkitekt har vært Tom Doak, og som konsulent for spillestrategi utifra en pros tankegang, brukte han Brooks Koepka. Mange trær ble fjernet, spilleområdene ble omformet og mer tilpasset det eksisterende landskapet, alle greenene er nybygde, der de fleste er mer ondulerte, dreneringen og vanningsanlegget er helt nytt og mange nye bunkre med helt ny utforming ble plassert i henhold til strategisk designfilosofi. Det ble også lagt vekt på at tilskuerne på Houston Open skulle se mest mulig av spillet, selv om golfbanen er flat.

Doak lager naturlige og strategiske golfbaner i henhold til designfilosofien fra The Golden Age på 1920-tallet tilpasset det moderne golfspillet, og han er kanskje den arkitekten i dag som har hatt størst betydning for at golfbanearkitektur har beveget seg vekk fra å lage lange og straffende golfbaner, som for eksempel Robert Trent Jones Sr. sine baner er, til å bli strategiske og «fun to play» for alle golfere. I moderne golfbanedesign ønsker man også å vise at der finnes andre elementer enn knehøyt gress for å gi utfordringer til de bedre spillerne. En huskeregel for en moderne arkitekt er at en bunker ikke er plassert for å straffe spillerne, men gjøre spillet mer interessant.

Her forteller Tom Doak om byggingen av Hull 2, et Par 3-Hull. Dette er et opptak fra 2019 før golfbanen var ferdig ombygd (trykk på linken):
https://houstonopengolf.com/tournament/course...

Proene spiller banen 7292 yards som Par 71.
Golfbanen ble som tidligere nevnt totalt ombygd i 2019. Hullplasseringene er annerledes og noen av hullene er helt nye. Verd å merke seg er at denne banen, designet etter moderne spillefilosofi, har brede fairways for å gi spillerne flere valg fra tee. Altså ikke som vi kjenner fra US Open-banene der det eneste rette er å lande midt i fairway.
Det er første gang det spilles turnering på denne «nye» banen, så derfor er det ennå sparsomt med bilder og spilleanbefalinger, men her er noe:

#1- Par 4, 493yards
For medlemmene er åpningshullet et dogleg venstre Par 5-Hull. Proffene spiller dette som et langt Par 4-Hull på 493 yards. Ligger man på høyre side, må man slå over en greenbunker som kan være svært mye i spill hvis flagget står kort høyre. Greenen er nokså flat, noe som er sjeldent i Tom Doaks design.

#2- Par 3, 167yards
Et helt nytt Par 3-Hull som spilles diagonalt over en ravine (nedsenket dal) til en ondulert green som har en greenbunker i forkant (neppe i spill for proene) og en bunker på greenens høyre side. Greenen har en «false front» (bratt skråning), noe som betyr at er man for kort, vil ballen rulle bakover til det lave området foran greenen. Siden greenen har to platåer, vil putten bli vanskelig hvis man slår til det øverste platået og flagget står på det nederste.

#5- Par 4, 393yards
Et kort Par 4-Hull der det sikre utslaget er en 3-wood eller et langt jern til midten av fairway, men ved å slå en draw rundt det tynne treet som står på kanten av ravinen på venstre side, har man et kort innspill til greenen. Noen vil slå driver her, men da kommer den lange bunkeren foran greenen i spill. Greenen er den minste på hele banen, men den er ondulert. Noen mener at dette er et av de beste hullene på golfbanen.

#12- Par 4, 496yards
Et langt Par 4-Hull. Tom Doaks filosofi ved ombyggingen har vært å variere mellom lange og korte Par 4-Hull for å gi spillerne muligheter til mange birdies, men også hull der det er en utfordring å få par. To store eiketrær er i spill, hvis man havner for mye til venstre eller høyre på utslaget.

#18- Par 4, 503yards
Et langt avslutningshull. Landingsområdet er på en stor rygg. Hvis spillerne er for agrressive på linjen på utslaget, risikerer man at ballen ruller til høyre mot en treklynge. Det sikre utslaget er til fairwayens venstre side der det er flatere. Innspillet er noe lenger herfra, men det er enklere å stoppe ballen på greenen som heller fra spilleretningen. Bunkre på begge sider av greenen. Her ser man også noe som er typisk for Tom Doaks design: Bommer man på greenen vil ballen rulle utover og vekk fra greenen til kortklipte områder der man kan velge om man vil pitche eller putte ballen tilbake. Et av banens mest utfordrende hull.