|
Tilbake til innleggsoversikten Tilbake
til første side Søk på GOLFSIDEN
Les mer
Her kan du legge inn: nytt innlegg
  Fooore - 10. jun 2013 kl. 13:25 * IP
ELVIS FRA RÆLINGEN
Etter årets første runde på hjemmebane i går, kom naturlig nok tanker om en historie fra en tid tilbake, den kan gjentas årlig.
-------------
Elvis er ikke død. Han kommer fra Rælingen. Og i dag spiller Kongen golf. Som ingen andre.
Du kan nesten se det bare på gangen. Mens andre beveger seg umerkelig over gresset, troner han frem. Han er norskere enn norskest. Han er medlem og han har betalt dyrt for å være det – på Losby Golf & Country Club. Golf det er han, til fingerspissene. Og Country – 18 hull, bunkere, vann, klubbhus, fugler og trær, er skapt for hans velvære – og han nyter det. Om enn ikke stillferdig – så med rette.
Baken er trukket inn, brystkassa er skutt frem, hodet er hevet høyt på en kneisende nakke og armene går som vindmøller i den forsagte morgensolen. Bevegelsen drar hele den massive fremtoningen rundt i en lett vaggende – men dog bestemt – gange.
Skoene er hvite, som de skal være på fryktelig gode golfspillere. Buksene er rutete, slik de er det i Skottland – golfens vugge. Og slik det er på St. Andrews skal det også være på Rælingen. Skjorten er sort med et diskret – men like fullt lett gjenkjennelig – merke, øverst på venstre bryst. Hansken matcher skoene. Og på capsen står det Callaway – slik at ingen skal behøve å lure på hvilke køller han spiller med.
Og av dem er ingen mer kjær enn driveren. Store gutter må han store køller, og Elvis fra Rælingen har den største av dem alle; ”The almighty biggest and greatest Big Bertha that has ever been built”. Like lang som et vondt år, og med ett klubbhode på størrelse med en middels japansk familiebil. Den er bygd for fart og spenning. Som sin eier.
Så skrider han frem. Ballen ligger på den grønne gresset, og langt der fremme ligger målet: Hullet med det vaiende flagget i. Alle golfspilleres Mekka.
I åndeløs spenning trekker vi pusten, og venter på utløsningen. Vi har allerede ventet lenge, men for Elvis fra Rælingen er vi luft. Uverdige groupies, som kan gå der bak – på nåde – så lenge vi ikke lager noen irriterende lyder, eller på annen måte sjenerer utfoldelsen av mesterens oppsparte talent.
To ganger slår han i bakken så gresset spruter. Prøvesving!
Så går han to meter bak ballen, stiller seg opp i stram giv akt og løfter køllen på strak arm slik at den former en siktelinje mot målet i det fjerne. Spenningen er grensesprengende.
Og snart er mesteren klar.
Igjen stiller han seg bort til ballen, og slår to ganger hardt i det som er igjen av gresstuster i området. Prøvesving! Han nærmer seg sitt crescendo, men ingenting kan overlates til tilfeldighetene. Igjen stiller han seg opp bak ballen og stiller inn siktet. Målet er en 20 x 20 meter kortklipt gressplen med ett flagg som vaier friskt i vinden. Men i golf, som i all annen toppidrett, er det de små detaljer som til slutt skiller vinnerne ut fra den gemene hop.
For tredje gang stiller han seg bort til ballen, og slår køllen hardt ned i den blottlagte marken. Prøvesving! Og så, mens spenningen knyter seg i maveregionen, fuglene slutter å kvitre og vinden stilner, tar han to skritt frem og legger køllen klar bak den hvite ballen. Alle forberedelsene, all treningen og alt talentet, har brakt han dit. Nå er han der. Han er klar. Elvis fra Rælingen skal slå!
Vi trekker pusten og løfter blikket mot himmelen. Opp der skal ballen. Opp, opp, opp. Som ett hvitt prosjektil mot den blå bakgrunnen, som stiger og stiger opp i uendeligheten og lander kattemykt i det forjettede land.
Som ett prosjektil farer ballen frem over marken. Etter fem meter treffer den en tidligere oppslått gresstust, bykser to meter til værs, og legger seg til ro nøyaktig 12,4 meter foran Mannen, Myten, Legenden – Elvis fra Rælingen.
Uten å foretrekke en mine tar han golfbaggen på ryggen og starter vandringer mot evigheten. Etter 12 meter setter han den ned igjen, med den største selvfølge, og starter prosessen på nytt...
En lang tur på banen!
|
  mr.fox (10. jun 2013 13:35) * IP
Herlig innlegg. Satt og humret for meg selv mens jeg leste det.
Skulle gjerne hatt flere slike.
  Anonym (10. jun 2013 13:52) * IP
Haha trodde først det var en beskrivelse av Keegan Bradley. Men han hadde truffet ballen. Det er nok den store forskjellen :-)
  Øyvind Reinertsen (11. jun 2013 08:48) * IP
ha, ha, ha, ha! Scoren?
  denne? (11. jun 2013 08:56) * IP
http://www.rb.no/lokal_kultur/article751406.ece
  Gulber (12. jun 2013 20:18) * IP
He he artig og lese,men ville ikke gått i ballen bak han. Han hadde nok ikke sluppet noen igjennom.
|
Tilbake til innleggsoversikten (Her bruker du kun ett nick!)
|
