Tilbake til første side Søk på GOLFSIDEN Les mer Her er DEBATTSIDEN - Annonsering golfaksjer

Golfterminologi:
Golfspråket er i ferd med å skli ut
Av: Asbjørn Ramnefjell

Skal du beherske uttrykkene i golfen, bør du lese denne artikkelen slik at du ikke fremstår som en verbal tulling blant mer erfarne golfere. I seiling heter det ikke ratt eller styre når du snakker om roret (tror jeg). Så vidt jeg vet heter det dørken og ikke gulvet (eller gølvet) om bord i en seilbåt. Like dumt blir det i golfspråket når du bruker feil uttrykk og uttale I golf finnes det mange faguttrykk. På norsk bruker vi ENGELSKE uttrykk og uttale (i hvert fall tilnærmet) hvor vi ikke bruker våre egne fornorskete versjoner. Med alle de svensker som er kommet hit til landet som instruktører, er vi i ferd med å miste vårt golfspråk. Her følger de mest vanlige feilene – delvis forårsaket av den svenske innflytelsen, delvis forårsaket av uvitenhet. Heng med!

Golfterminologi er ikke noe enkelt område. Det er stor forvirring i begrep og uttrykk uten at det er blitt gjort noe for å ta tak i saken. I en så hurtig voksende idrett som golf blir man lett fristet til å prøve seg på uttrykk man ikke selv behersker. Når medspilleren heller ikke har peiling, er risikoen stor for at det blir etablert et språk som blir helt feil.

Jeg har flere ganger sett svenske instruktører som skal instruere norske barn. De har store problemer med å forstå, barna altså. Behovet for norske instruktører er skrikende. Svenskene gjør en aldeles utmerket jobb rent faglig, men språket er og blir vanskelig – svært ofte uforståelig.

Svenskene kaller en golfkølle for en "klubbe". De fleste svensker har vanskeligheter med å legge om språket sitt til kølle når de kommer hit som instruktører. Hører du en nordmann si klubbe om en golfkølle, kan du være sikker på at vedkommende har hatt en svensk instruktør. Heldigvis heter et slag det samme på svensk, mens det på islandsk heter et "høgg".

HANDICAP
Ordet handikap er et ord som på norsk normalt betegner et fysisk eller psykisk handikap. I golf er ordet handicap (forkortet hdc eller hcp) en betegnelse på en spillestyrke og faktisk et hannkjønnsord. Det heter "Hvilken handicap spiller du fra?", eller "Hvilken handicap har du?". Når du neste gang blir spurt om "Hva er ditt handikap?", kan du svare "Jeg er både fysisk og psykisk helt frisk, men min handicap er 17,4." Bedre er det å spørre: "Hva har du i handicap?" Da slipper man å avsløre om man vet hvilket kjønn golfuttrykket handicap har rent grammatikalsk. Selv i Svensk Golf – det gode organet til det svenske golfforbundet – skriver de en handicap. Anna Dønnestad i Norges Golfforbund, som er fra Skåne i Sverige, innrømmer at det egentlig heter en handicap også på svensk, selv om mange sier ET handicap. På handicapkortet skiftet NGF fra hankjønn til intetkjønn for noen år siden. Det var trolig en korrekturleser som kom på banen og skulle innføre noe nytt. Det foregitt altså en kjønnsskifteoperasjon. Et handikapp – fysisk eller psykisk – skrives som du ser på en annen måte, men i golf er min handicap 2,9 eller 24,3. En handicap i golf er ikke et handikapp, snarere tvert i mot. En handicap er en FORDEL! Jo høyere handicap du har, desto flere slag kan du trekke fra på score'en når du er ferdig. Det er en klar fordel i resultatsammenheng og ikke noe handikapp.

Når man skal melde seg på til en bedriftsturnering, og sekretæren spør "Hvor mange handikapper har du?", blir det selvsagt morsomt, men feil terminologi. Så kan man spørre: Er bedriften like uproff i sine andre gjøremål?

What is a tee?
Tee off er betegnelsen på selve starten i golf og ikke utslagsstedet som på engelsk heter tee. Vi bruker her i Norge et tee-sted eller et utslagssted eller en tee. En tee er også det samme som en peg – den lille pinnen vi legger ballen på når vi driver (uttales draiver).

Det minner meg om historien om den unge piken som fikk haike med en Rolls Royce som kom ut fra parkeringsplassen på golfbanen. Hun syntes bilen var fin med sine mange flotte finesser som glass-/flaskeholder, regulerbart sete osv. Hun fant noen pegger som lå mellom setene, men visste ikke helt hva vitsen var med de flotte trepinnene som var spisse i en ende og runde med en fordypning i den andre. "What is this?", spurte hun nysgjerrig. "Oh, that is a little thing on which we golfers put our balls on when we are driving", sa golfspilleren. Den unge jenta svarte da kvikt: "You golfers sure thing of everything!"

Køllene
Køllene har sine egne betegnelser. Jeg skal ikke plage leserne med gamle kølletyper som mashie, niblick etc. Disse navnene er nå inne i golfhistorien.

Starter vi med den køllen som man slår lengst med, så heter den en driver (draiver) – driveren (draiveren) i bestemt form. Selve slaget heter en drive (draiv). I bestemt form entall heter det (draiven) drive’en. Det heter en drive også på svensk, mens danskene sier et drive! Opprinnelig var køllene med den store klumpen på lagd av tre. Derfor heter det trekøller. Selv på engelsk er dette et problem. Metal woods (metall-tre) høres ikke bra ut. Trehodene er historie, men navnet er ikke forandret. Løsningen er kanskje å si driver, treer-spoon, firer-spoon, femmer-poon etc. I Stavanger-området brukte man i sin  tid den engelske betegnelsen woods om trekøllene. Når de i Stavanger sier "Eg tok triar-wooden på bana fira", betyr det "jeg brukte treer spoon på det fjerde hullet". Personlig synes jeg det er hyggelig å spille i Stavanger, og jeg liker dialekten. Etter hvert har wood og spoon blitt brukt om hverandre i Norge.

Jernkøllene har sine tall; toer-jern, treer-jern, firer-jern etc. opp til nier-jern. Et slag med en jernkølle heter et jernslag. Når vi kommer opp på de korteste køllene i baggen, er forvirringen stor.

Etter nier-jernet kommer pitching wedge’en eller bare wedge’en.
NB!
En pitch er selve slaget og ikke betegnelsen på kølla som altså heter pitching wedge eller bare wedge. Er du i utlandet og bruker dette feil, blir du misforstått. Pitcher finner vi brukt i baseball og om en glassmugge med øl som inneholder en halv gallon, men ordet brukes ikke i golf.

"Bonkers" – krig eller lager?
En sand wedge heter det og intet annet. Sandjern lyder ikke bra, men kan brukes. Det samme gjelder sandkølle. Mens vi er inne på sand, kan det være nyttig å informere om at "bonkers" og andre uttaler på den sandgropen på golfbanen som de færreste liker, heter "bønker" (tilnærmet engelsk uttale) og skrives bunker. "Bonker" eller "bonkers" minner meg om krigen eller et lager om bord på et skip. Amerikanerne kaller det gjerne sand trap. I Norge brukes ordet "kassa" om denne hindringen som er et populæruttrykk. Egentlig en kortform for sandkasse.

Hvor mange slag?
I golf snakker vi om par, birdie og bogey. Her finnes det mange rare uttaler. Det heter en birdie (børdi), en par (og ikke et par som i et par sko) og en bogey. Det siste uttales "båvgi" (tilnærmet engelsk uttale) og ikke buggi eller buuugi som en del sier blant annet i Østerdalen og på Sørlandet – sikkert inspirert av svenske instruktører. Jeg presiserer at norske golfuttrykk er inspirert av engelsk og uttales deretter. Jeg bruker ikke lydspråk i mine forsøk på å forklare uttalen. Det hadde gjort seg best muntlig. Bokstaven R uttales som kjent annerledes på engelsk. Vi i Norge bruker rullende eller skarrende R, mens i England har de en "mildere" uttale av R'en jfr "BØRDI"  - birdie.

Pøtte – pøtte
En putter vet alle golfspillere hva er, men mange vet ikke hvordan ordet uttales. Uttalen er nemlig "pøtter", og det heter en "pøtt" - tilnærmet engelsk uttale igjen. På engelsk sier man det samme naturlig nok, siden opprinnelsen er engelsk. Årsaken til at mange sier putte med u-lyd og ikke med ø-lyd, har nok sammenheng med skrivemåten. Verbet put på engelsk som vi lærte å bøye put-put-put på skolen, uttales annerledes – med en u-lyd, men det er stor forskjell på å putte hånden i lommen og "pøtte" ballen i hullet, i hvert fall når det gjelder uttalen. Det er også stor forskjell på engelsk på put og putt (det siste er golfuttrykket).

Grin med rullende eller skarrende RRRRRR!!!!
Den heter faktisk en "pøtting green" - med rullende eller skarrende r-lyd i green ("pøtting-grin") og ikke den engelske r-lyden. Det siste virker kunstig tilgjort på norsk. Pøtting-grinen er altså den grønne flaten man "pøtter" på, selv om det skrives putting green. Uttale og skrivemåte på norsk og engelsk er omtrent den samme. Det skrives putter, men uttales pøtter. Når jeg bruker ø-lyden, er det fordi de fleste ikke er familiære med lydspråket. Selvsagt har de ikke ø på engelsk, men ø er det nærmeste vi kommer når vi skal beskrive hvordan  bunker uttales. Mange som er blitt fornærmet (lenge leve stoltheten!) over å lese denne artikkelen har kritisert meg skarpt for akkurat dette, men det tåler jeg.

Sette iiiiii en pøtt
I golf senker man en putt, eller man setter ballen i hullet. Uttrykket "å sette en putt" har sneket seg inn i golfspråket. Det heter å sette en putt i hullet. Skal man bruke en kortversjon, kan man si: "denne putten skal jeg sette i" (underforstått i hullet). "Sette en putt" betyr å sette ballen i bevegelse – fortrinnsvis mot hullet, men å sette den i er noe mer enn bare å sette i gang putte-slaget ("pøtten"). Du sier altså: Denne "pøtten" skal jeg sette i", eller bedre: "denne putten (uttales fortsatt pøtten) skal jeg senke. Fortsatt med forbehold om at ø'lyden ikke er helt identisk på norsk og engelsk, men det forstår de fleste av leserne.

Fairway, rough (røff) og semi-rough byr ikke på problemer på norsk. Svenskene kaller semi-rough for "halvruff" – dem om det.

Skyte golf i en golf-kamp
Jeg har sett at man i USA har diskutert om det heter: "What did you shoot today?" eller "What did you score today? - eller kanskje "What was your score". Konklusjonen var at man ikke bruker "shoot" om å "skåre" i golf og selvsagt ikke "å skyte en score eller lignende". Dette er en muntlig form - selv i USA. og helt ubrukelig på norsk. Likevel er det en del som bruker det - spesielt de som har vært i USA en stund. Vi får håpe at det var et engangstilfelle da det våren 1999 dukket opp på Internett-sidene i NGF at "Ernie Els skjøt 67 slag".

Vi skyter ingen score i golf. Man bruker bare ikke et slikt uttrykk. Det heter han brukte 67 slag på runden, eller hadde 67, eller eventuelt: han fikk en 67-runde, men man skyter ingen ting i golf. Du kan ikke oversette "he shot 67" fra en internasjonal web-site med "han skjøt 67". Det lyder kanskje godt på engelsk, men dårlig på norsk. De som har lært å spille golf i USA, kommer hjem og sier "hva skjøt du i dag?" Da svarer du: "Jeg har ikke skutt noe eller noen, men jeg gikk på 94" eller hva det måtte være.

En annen sak er at vi spiller så mye Stableford i Norge for tiden at vi har glemt at den mest vanlige spilleformen i andre deler av golfverdenen er slagspill eller stroke play – slagkonkurranse. Vi er dermed blitt alt for opphengt i poeng i stedet for antall slag.

Balla ta!
I Golfforbundets eget blad skriver man til tross for meget god korrekturlesing balataball med fire l’er: Ballataball. Dermed blir også uttalen feil. Med en slik skrivemåte kan man bli fristet til å legge trykket på første stavelse i uttalen. Balata er det kautsjuklignende stoffet som brukes i skallet på golfballer med mykt skall. Kautsjuk utvinnes for øvrig av melkesaften på visse tropiske planter. Ballene i dag lages av andre materialer enn balata.

En match og ikke en kamp
I golf heter det å spille en match og ikke en kamp. Det heter en match i golf når man ikke spiller slagkonkurranse. Man spiller ingen golfkamp. Boksekamp og fotballkamp – greit nok, men ikke golfkamp. Det vitner bare om manglende kunnskaper om golfterminologien.

Hvem skal ta fatt på opplæringen innen golfterminologi i Norge? Det er ikke så mange kandidater, men Eirik Olav, den tidligere redaktøren i Norsk Golf, kunne vært en god mann å ha på laget i denne sammenheng. Jan Aaseth, tidligere landslagsspiller, landslagskaptein og president i Norges Golfforbund kan også være den rette mannen til denne viktige oppgaven.

Kanskje denne artikkelen med noen drypp om golfterminologi kan være en liten hjelp til å rydde litt opp i all forvirringen og uvitenheten i ordbruken på golfbanen?

Golfsiden slutter seg til, og er hjertens enige med avslutningen på en leder av Jan E. Espelid i et nummer av Norsk Golf (sitat):
”Som med alt annet her i livet: Omgangen med terminologi er en god indikasjon på kunnskapsnivået…”.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her finner du DEBATTSIDEN
Si din mening!!

Leter du etter noe? Søk på GOLFSIDEN etter noe du lurer på. Kanskje du finner det du søker på tusenvis av Golfsiden-sider som ligger ute på nettet. Les mer

Skal du annonsere kjøp eller salg av aksjer/spilleretter eller brukt utstyr?
Skal du annonsere selv? KLIKK HER

Tips en bekjent om golfsiden.com!
Mottakers epost		Navn
Din epost		Navn

Tilbake til første side