Tilbake til første side- Søk på GOLFSIDEN Les mer Her er DEBATTSIDEN Annonsering golfaksjer

13.04 Handicapsystemet:
Her er svarene på dine spørsmål
Terje Morstøl representerer Norge i EGA Handicapping & Course Rating Committee. En av hovedoppgavene er å utarbeide handicapsystemet. Her er en artikkel skrevet av Terje Morstøl for hjemmeklubben Borre GK som tar for seg en del sentrale ting i handicapsystemet.

En av hovedutfordringene med handicapsystemet er å få ut informasjon som er forståelig for folk flest. Vi får håpe at dette er et godt bidrag i denne sammenhengen.

Handicapsystemet er en matematisk modell, og som de fleste andre matematiske modeller kan den være vanskelig å sette seg inn i for folk flest.

Her er artikkelen:

Alle som spiller golf i Norge har enten et handicapkort eller Grønt kort, men de fleste vet ikke så mye om handicapsystemet. I denne artikkelen blir de sentrale delene i systemet forklart, samt at de viktigste endringene som gjelder fra 2007 blir beskrevet.

Hva er et handicap?
Et mål på en spillers spillestyrke.

Hvorfor ha et handicapsystem?

1. For å kunne rangere spillere, og bruke dette som uttakskriterium til nasjonale og internasjonale turneringer.

2. For at spillere på ulikt ferdighetsnivå kan konkurrere i handicapturneringer med nokså like muligheter til å vinne.

Hva kan jeg forvente å spille til?
Det kommer an på hva du har i handicap. Generelt er det slik at jo lavere handicap en spiller har, jo høyere vil den forventede Stableford-poengsummen være:

En spiller i handicapkategori 5 vil i løpet av året ha en gjennomsnittsscore i nærheten av 28 poeng, mens en spiller i handicapkategori 1 vil ha en gjennomsnittsscore i nærheten av 34 poeng.

Betyr ikke dette at lavhandicapere bør ha større mulighet til å vinne?
Nei, fordi spillere med høyt handicap varierer mer i spillet enn spillere med lavt handicap. En typisk vinnerscore i turneringer med passe store startfelt er noen og førti poeng. Alle handicap­kategorier har omtrent like stor sjanse for å oppnå dette.

Hvorfor må alle selskapsrunder registreres på forhånd?
Siden den forventede scoren er lavere enn buffersonen, så vil over halvparten av alle runder medføre at handicapet går opp. Hvis ikke rundene ble registrer på forhånd, så ville dette medføre for lave handicap.

Må jeg registrere alle runder hver gang jeg går ut?
Nei, det blir valgfritt å spille handicaptellende selskapsrunder. Ønsker man kun å spille en treningsrunde, match eller annet, så skal ikke runden registreres på forhånd. Basisen for handicapsystemet er turneringsrunder. Selskapsrunder er frivillige og kommer i tillegg til tur­nerings­runder.

Hvorfor må man ha minst fire handicaptellende runder i året?
For å danne seg et inntrykk av spillestyrken til en person, så må man ha et minimum antall runder. Dette er satt til fire. Jo flere runder som er registrert, jo mer nøyaktig blir handicapet.

Vil jeg miste handicapet hvis jeg har færre enn fire runder?
Nei, du vil fremdeles få lov til å spille golf, men det kan være turneringer hvor du ikke vil få lov til å delta. Handicap basert på færre enn fire runder skal ikke lenger justeres, og må reaktiveres av handicapkomiteen. Fra og med årsrevisjonen 2008 vil alle spillere som har spilt fire runder eller mer i løpet av året få en stjerne * ved siden av handicapet sitt. Dette er bevis på at man har et riktig handicap.

Framtidige årsrevisjoner
Det er viktig at alle handicaptellende runder registreres med korrekt poengsum, også de rundene som er dårligere enn buffersonen. Dette er viktig fordi man ved årsrevisjon vil se på spillerens gjennomsnittscore, og sammenligne den med den forventede gjennomsnittscoren vist i tabellen over.

Er det store avvik mellom virkelig score og forventet score, så vil handicapet bli justert ved årsrevisjonen.

Blir jeg noen gang stabil?
Det spørs hva man mener med stabil. De fleste spillere varierer mye fra dag til dag. Dette gjelder også spillere i verdenstoppen, som av og til kan variere med opp mot 20 slag fra en runde til en annen. I The Open på Muirfield i 2002 spilte Colin Montgomery 64 slag på runde to og 84 slag på runde 3.

Generelt sett er det slik at jo høyere handicap, jo mer vil man variere fra dag til dag. At en vanlig hobbyspiller kan variere kanskje med 50 slag mellom beste og dårligste runde i løpet av sesongen er ikke unormalt.

Jeg fikk under 20 poeng, har jeg feil handicap?
Kanskje, kanskje ikke. Det spørs hva du har i handicap. Er du for eksempel i handicapkategori 5, så har du like stor sjanse for å få under 20 poeng som du har til å gå ned i handicap, det vil si å få 37 poeng eller mer.

Hvor ofte kan jeg regne med å gå opp i handicap?
Siden den forventede scoren vår er lavere enn buffersonen, så vil over halvparten av alle rundene som spilles føre til at handicapet går opp. Men vi skal huske på at vi går lite opp de gangene vi går opp. Vi går opp 0,1 i handicap de gangene vi scorer dårligere enn buffersonen (0,2 i handicapkategori 5).

Hvorfor kan jeg ikke gå opp mer enn 2,0 i året?
I Norge er det slik at hver enkelt person er ansvarlig for å føre sitt eget handicapkort. For å ha litt kontroll med dette, så har man satt en grense på 2,0. Hvis det skulle være behov for å oppjustere ytterligere, så er det handicapkomiteen som skal gjøre dette.

Hvor ofte kan jeg regne med å gå ned i handicap?
Det er slik at jo lavere handicap, jo lettere er det å få 37 poeng eller mer. En spiller i kategori 1 går ned i handicap omtrent hver fjerde runde, mens en med over 20 i handicap går ned i handicap i under 10 % av rundene.

Men det er viktig å huske på at når en spiller med høyt handicap får for eksempel 40 poeng, så går denne spilleren mye mer ned enn en spiller med lavt handicap som får 40 poeng.

Hvorfor må jeg velge om jeg skal spille 9 eller 18 hull før start?
Fordi det er egne buffersoner for 9-hullsrunder. Som tidligere nevnt vil gjennomsnittscoren til en spiller være lavere enn buffersonen. Når man spiller 9 hull, så legger man til 18 poeng for å finne totalscoren. 18 poeng er høyere enn vi forventer på 9 hull, og derfor vil buffersonen for 9-hullsrunder være smalere.

Competition Stableford Adjustment (CSA)
CSA er en justeringsfaktor som legges til spillernes Stableford-scorer etter hver 18-hulls handicap­tellende turnerings­runde. Vi vet at vær og baneforhold påvirker scorene mye, og CSA vil ta høyde for dette. Når prestasjonene avviker mer enn forventet, så kan Stableford-scorene justeres opp (+1, +2 eller +3) eller ned (-1). Hvis forholdene er ekstreme, så er runden kun tellende for nedjustering (kun reduksjon +3).

Vi satser på å bruke CSA på alle individuelle turneringer som står på terminlista til Borre GK i 2007. I Storbritannia har de benyttet denne prosedyren i alle turneringer siden 1989.

Er det norske handicapsystemet spesielt?
Det er tre store handicapsystemer i verden i dag: 

I Norge benytter vi oss av EGAs system. Her har vært enkelt land noen valg, for eksempel om man tillater handicaptellende selskapsrunder eller ikke. Og om man tillater 9-hullsrunder eller ikke.

EGAs system er nesten identisk med CONGUs system. I CONGU benytter man ikke slope.

I Europa er det slagspill (Stableford er en variant av slagspill) som benyttes for å regne ut handicap. Match og parspill teller ikke.

USGA benytter alle slags runder til å regne ut handicap. Om du går alene eller sammen med andre spiller ingen rolle. På hull man ikke fullfører, så skriver man hva man vanligvis bruker å få osv.

Hvilket system gir lavest handicap?
Det er viktig å være klar over at alle disse tre systemene gir nokså like handicap. Det er heller ingen systematikk i at et system gir lavere handicap enn et annet system.

Handicapkort i 2007
På Borre GK vil vi prøve ut elektroniske medlemskort i 2007 - Golfkortet. NGF har lovet at dette skal være klart innen utgangen av første kvartal 2007. Borre GKs medlemmer vil ikke lenger få utstedet handicapkort, men må selv registrere alle handicaptellende runder elektronisk.

For de av klubbene som fremdeles vil bruke papirkort, så vil det komme noen nye kolonner på kortet. Som tidligere nevnt, så må alle handicaptellende runder føres i kortet før man starter runden. For Borre GKs medlemmer vil det være nyttig å forstå hvordan papirkortet ser ut, da det elektroniske skjemaet bør bli ganske likt.

Handicaptellende selskapsrunder:
Hvis man vil spille en handicaptellende selskapsrunde skal man fylle ut kolonne 2, 3, 4 og 5 i handicapkortet før runden startes. I kolonne 4 skriver man S for selskapsrunde, og i kolonne 5 fyller man ut om man skal spille en 9- eller 18-hullsrunde.

Kolonne 8 og 9 benyttes ikke i selskapsrunder.

Etter runden noterer man antall Stableford-poeng i kolonne 6. Hvis man spiller en 9-hullsrunde, så legger man til 18 poeng til den poengsummen man fikk på 9 hull. Husk at det er egne buffersoner for 9-hullsrunder.

Skriv inn nytt eksakt handicap i kolonne 10, og få markørens signatur i kolonne 7.

Handicaptellende turneringsrunder:
Runder hvor CSA blir utregnet:
Umiddelbart etter runden skal alle de 6 første kolonnene være fylt ut. Man får da markørens eller turneringsledelsens signatur på dette i kolonne 7.

CSA kan først beregnes når alle konkurrentene har avsluttet runden, og CSA offentliggjøres samtidig med resultatet for runden. Kolonne 8, 9 og 10 fylles ut av spilleren når turneringsresultatet er offentliggjort.

Runder hvor CSA ikke blir regnet ut:
Turneringskomiteen skal opplyse på forhånd hvis den ikke akter å regne ut CSA etter runden. I slike turneringer oppdateres eksakt handicap umiddelbart etter runden.



Leter du etter noe? Søk på GOLFSIDEN etter noe du lurer på. Kanskje du finner det du søker på tusenvis av Golfsiden-sider som ligger ute på nettet. Les mer


Her finner du DEBATTSIDEN
Si din mening!!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
HAR DU NOE PÅ HJERTET?
Her kan du skrive ditt leserbrev til Golfsiden
Skriv inn ditt innlegg i feltet under. Innlegget kan godt være med kallenavn, men som i andre seriøse fora ønsker redaksjonen å vite hvem innsenderen er. 

Leserbrev: