Kronikk juli 2000:

Hvorfor klarer vi ikke å få frem gode spillere i Norge?
Av Asbjørn Ramnefjell

(Arne Myrvold sa på TV lørdag 3. juli at det tar 5-10 år før vi blir gode i golf i Norge. Det er jeg enig med ham i)

Etter hvert er det mange lovende spillere som forsøker seg på golf på heltid. Per Haugsrud har holdt på i mange år som en enslig svale. Han har gjort det brukbart, men han har aldri klart å etablere seg helt i toppen på Europa Tour'en. Han har vært et forbilde for de yngre spillerne slik som Gunnar Müller i sin tid var i Sverige.

Hvorfor klarer vi ikke å få frem gode spillere i Norge? Det er flere årsaker til det.
For det første er ikke de naturlige forutsetningene til stede. Skal du bli god i golf, må du ha skikkelig underlag å trene på - akkurat som langrennsløpere er avhengig av gode snøforhold. Du blir ikke god langrennsløper hvis du bor i Spania (med et hederlig unntak de siste årene). Langt mindre hvis du har bopel i Afrika. Derfor må norske spillere ut i verden mesteparten av året. Her i Norge er det ikke gode nok greener. Hauger er et hederlig unntak. Når landets hovedbane - Oslo GK - ikke klarer å åpne greenene før 26. juni, blir det helt håpløst. Selv i begynnelsen av juli var ikke greenene bra. Og så må de slippe opp klippehøyden på greenene rundt 20. august for å "spare" dem til overvintringen. Stort sett skal det spares alt for mye på gresset i Norge. Dermed får vi for kort sesong. Greenkeeperne har for stor makt som de ofte bruker til å stenge banen helt unødvendig. Det er bedre å spille på en 90% god bane i juli (hvis det nå er slik at en tidlig åpning av banen er skadelig på litt sikt) og 50% i april og mai enn å stenge banen for spill i ukevis hvor man egentlig kunne ha spilt. Nei da. Greenkeeperne skal stolt kunne vise frem en god bane til en bestemt turnering. Så får heller medlemmene lide resten av sesongen. Det har vi sett alt for mange ganger her i Norge. Ingen nevnt og ingen glemt.

Jeg skal ikke komme inn på banedesign her, men bare nevne at vi foreløpig ikke har noen baner i Norge av høy internasjonal mesterskapskvalitet. Det hemmer utviklingen av gode spillere på høyt nivå.

En annen årsak til at vi ikke har internasjonale toppspillere i Norge er at vi ikke har klart å etablere et trenermijø med gode nok trenere. Dette er imidlertid på bedringens vei.

For dårlig trening
Det dårlige treningsunderlaget, gresset, smitter fort over på treningsmoralen. Det trenes ikke godt nok blant de yngre spillerne. For å bli god kreves det svært mye innsats - egeninnsats. Mer enn de aller fleste tror. Man bør tenke seg godt om før man satser seriøst på å bli profesjonell. Alle bør sikre seg en exit i form av en utdannelse i en eller annen retning. Norske golfspillere trener alt for lite og alt for dårlig. Det blir for mye venn- og venninneprat på treningene og for lite kvalitetstrening. DET HAR JEG SETT I MANGE KLUBBER.

En ensom sport
Golf er en ensom sport for den som vil bli god. Jeg husker landslaget var på treningsleir i England i 1976. Da skulle møte et lokalt engelsk lag, skulle egentlig en meget lovende 18 år gammel junior vært med. Han fikk vi aldri treffe. Han "jobbet" på den andre siden av driving rangen - med spillet sitt. Han kunne ikke trene på samme side som alle andre fordi det ville blitt for mange forstyrrelser - slik vi ser daglig når klubbens beste spillere blir "utsatt" for et bomberegn av spørsmål fra medlemmene slik at de ikke får trent under full konsentrasjon. Hvis man trener uten å konsentrere seg 100%, kan man ikke gjerne la det være. Da blir man bare dårligere.

Hvordan bli god i golf?
Det er tittelen på et foredrag jeg holder fra tid til annen i golfinteresserte forsamlinger. Det vekker oppsikt, og mange får aha-opplevelser. I korthet går det ut på at teknikken på de lange slagene må sitte samtidig som kortspillet må trenes inn. Her er det mange som har mye å lære - ikke bare våre elitespillere blant amatørene og proffene. Det legges alt for liten vekt på denne viktige delen av spillet - ikke minst fra trenernes side. Det har gjerne sammenheng med at de selv ikke har vært skarpe på dette området i sine aktive karrierer. Det er ofte derfor de er blitt trenere. En OK sving er det meget lett å lære seg. Det er vanskeligere å erverve seg et godt nærspillsom fungerer under press.

Vi venter med spenning på om våre nyeste proffer med Christian Aronsen, Knut Ekjord jr., Morten Orveland m.fl. kan løfte norsk golf opp på et høyere nivå internasjonalt. Vi har klart det i andre idretter. Skaffer vi nok penger for å finansiere reiser og opphold for spillerne er det håp. Ellers ikke. Blant de nye får vi stole på Henrik Bjørnstad så lenge, men han må klare på få opprettholdt kortet til Europa Tour'en i år, ellers er han tilbake i hengemyra han og.

Send gjerne inn kommentarer på disse linjer. ar@golfsiden.com

tilbake til første side