Leserbrev Golfbutikken Golfreiser Golfutstyr Smånotiser Ukens turneringer Lær om golf
  

Golfutstyr
tilbake til første side

Meny
Norske/svenske baner
Innendørsgolf
Golf på Internet

Vitser
Amatørgolf
Profesjonell golf
Ukens golftips
Golf på TV
 

 
 
Golfutstyr
Tilbake til første side
Tilbake til utstyrssiden

I denne artikkelen gir Matz Modéer deg innsikt og mye teknisk informasjon om jernkøller. Dessverre er det svært få i Norge som forstår hva dette innebærer. Dermed er det de færreste her i landet som vet om køllene de spiller med er optimale for dem. På dette området er det elendig med kunnskaper hos spillere og ledere på alle nivåer i Norge. Dessverre er det alt for mange som ikke forstår hva som står i denne artikkelen og langt mindre hva det innebærer.

SAMMENHENG MELLOM JERNKØLLER

 Av: Matz Modéer

- De fleste jernhoder har 7 gram innbyrdes vektforskjell, slik at et 5'er-hode veier 7 gram mer enn et 4'er-hode i samme sett osv.

- De fleste jernkøller har en halv tomme innbyrdes lengdeforskjell, slik at et 5'er-jern er en halv tomme kortere enn et 4'er-jern i samme sett osv.

- Mange jernkøller har 4 cpm (cycles per minute) innbyrdes frekvensforskjell, slik at et 5'er-jern har 4 cpm høyere egenfrekvens enn et 4'er-jern i samme sett osv.

Hvorfor er det slik? Må det være slik? Har det så mye å si?

For 100 år siden
For 100 år siden dominerte spillere som John Henry Taylor, Harry Vardon og James Braid. Spesielt Harry Vardon ble beundret og forsøkt etterlignet, både hva det gjelder svingteknikk, grep og køller. Han er fortsatt et forbilde, selv om alle kanskje ikke er klar over det.
Vardons køller hadde skaft av hickory. Hans jernkøller ble satt i sammenheng av hans køllemaker, ved de alle hadde samme verdi på køllelengde × køllelengde × hodevekt. En slik sammenheng ga ham den samme svingfølelsen hos de forskjellige køllene.

Harry Vardon var det vi i dag kaller en swinger. Hans sving hadde ikke en sen release à la Ben Hogan (som var en hitter), men var i sin tids ånd en jevn flytende bevegelse. At hans lange jern hadde lenger skaft enn hans korte jern, var derfor ikke for å få mer slaglengde på grunn av den økte køllelengden (økt køllelengde har liten effekt på slaglengden for en swinger), men for at hickoryskaftene skulle bli mykere. Man mente nemlig at myke skaft ville gi mer lengde, og stive skaft ville gi mer kontroll.

I ettertid har man målt egenfrekvensen hos Vardons jernkøller og funnet at de hadde eksakt (!) 4 cpm (cycles per minute) innbyrdes forskjell. Man målte ikke frekvensene for hundre år siden, men Vardon hadde åpenlyst (egentlig ikke forbausende!) følsomme hender. Fortsatt er det nærmest standard med 4-5 cpm mellom hver kølle.

Selveste Jack Nicklaus skrev 1964 om lengde kontra kontroll i sin bok «My 55 Ways to Lower Your Golf Score»: "This predates using frequency to rate the stiffness of shafts, and possibly predates "sloping" the stiffness with the club." Nicklaus spilte den gang med Stiff i de korte jernene, med Regular i mellomjernene og Soft i de lange jernene.

Svingvekt
Rundt 1920 presenterte Robert Adams svingvekt-skalaen. Svingvekten for en kølle ble definert som "momentet rundt et punkt 14 tommer fra grependen på køllen, angitt med én bokstav og ett tall". Det er ikke så vanskelig som det kan se ut som. Alle kan måle svingvekten på sine egne køller med svært enkle hjelpemidler:

1. Vei køllen (på en brevvekt). Vekten angis i gram.
2. Finn deretter balansepunktet i køllen ved å balansere den over en egg.
3. Mål lengden fra køllens grep-ende til balansepunktet. Lengden angis i mm.
4. Trekk fra 356 mm av den målte lengden.
5. Multipliser vekten i gram med verdien fra punkt fire (over).
6. Divider verdien fra punkt fem med 254.
7. Les av svingvekten i figuren nedenfor.

Et eksempel:
1.Køllen veier 399 gram.
2. Køllen blir balansert over en egg.
3. Fra grep-enden til balansepunktet er det 744 mm.
4. 744 – 356 = 388
5. 399 × 388 = 154.812
6. 154.812/254 = 610
7. Figuren viser at køllen har svingvekten D1.
 



Adams mente at alle køllene i et sett skulle ha samme svingvekt, for å ha den samme svingfølelsen. Hvis et sett køller hadde samme svingvekt, var det omtrent det samme som at alle køllene hadde samme verdi på køllelengde × køllelengde × hodevekt (som var den tidens måte å sette køllene i et sett i sammenheng).

Da Adams i tillegg konstruerte en enkel balansevekt som ga svingvekten direkte, man trengte ikke å regne i det hele tatt (!), ble hans idé raskt tatt i bruk. Vi bruker den fortsatt...

Massetreghetsmoment
Svingvekt er en tilnærmet måte å sette køllene i et sett i "slekt med hverandre" for at de skal ha samme svingfølelse. Det er en god måte å samordne køller for det man kaller en swinger, det var også for slike spillere metoden ble utviklet.

En hitter derimot, som dagens svingteknikk fremelsker, er mer tjent med en mer presis metode enn det svingvekt representerer for ham/henne. Et slikt mål er det man innen naturvitenskapen kaller massetreghetsmoment.

Massetreghetsmomentet for en golfkølle minner om den gamle metoden, å beregne køllelengde × køllelengde × hodevekt. Forskjellen er at også skaftets vekt blir tatt med, det representerer en ikke ubetydelig del av den dynamiske motstanden det er å svinge køllen.

Det er der forbedringen fra svingvekt til massetreghetsmoment ligger: Svingvekt er en statisk egenskap mens massetreghetsmoment er en dynamisk egenskap. Sagt annerledes: Svingvekt er et mål hos en kølle som ikke beveger seg. Massetreghetsmoment er et mål hos en kølle som beveger seg.

Der er flere muligheter å få samme massetreghetsmoment hos køllene i et sett:

1. Å variere lengden fra kølle til kølle annerledes enn den halvtomme som blir brukt for å gi samme svingvekt.

2. Å variere vekten på køllehodet fra kølle til kølle annerledes enn de 7 gram som blir brukt for å gi samme svingvekt.

3. Å variere skaftvekten fra kølle til kølle annerledes enn den "selvfølgelighet" at skaftene blir lettere når de blir kortere. Hvis lengdeforskjellen fra kølle til kølle er den vanlige halve tommen og vektforskjellen fra hode til hode er 7 gram, må skaftene bli lettere jo lengre de blir!

Metode én kan brukes på alt normalt utstyr. Det er imidlertid ikke det samme som å kutte eksisterende køller annerledes enn det de er nå. Hvis dette blir gjort, kan køllene bli fullstendig ødelagt, frekvensbalansen kan bli helt feil!

Metode to er ikke helt enkel å få til, da de fleste hoder i markedet har 7 gram innbyrdes vektforskjell fra hode til hode i settet.

Metode tre er spesiell, men ikke helt umulig. True Temper har lansert et skaft - "Tri-Gold", som montert på vanlig måte vil gi et sett jernkøller som har samme massetreghetsmoment. Info om dette interessante skaftet finnes på «www.truetemper.com/TriGold/power.htm».

Frekvens
Svingvekt er en måte for swingers å etablere sammenheng mellom køllene i et sett. På samme måte er massetreghetsmoment en måte for hitters. Men en sammenheng er ikke det samme som riktig sammenheng!
Det handler derfor om to samtidige ting:
1. Lik svingfølelse OG 2. Riktig svingfølelse.

Riktig "svingfølelse" er like vanskelig å sette tall på som "god smak". Riktig svingfølelse handler om timing mellom spiller og kølle. Dessuten handler det om hvilke signaler køllehodet sender opp gjennom skaftet til spillerens hender ved balltreff.

Timing er samspillet mellom spillerens måte å belaste skaftet og hvordan skaftet svarer på belastningen. Svaret fra skaftet er styrt av skaftets egenfrekvens. Dette tema er omtalt i en tidligere artikkel "Valg av skaft".

Når det gjelder følelsen ved balltreff, må man være klar over at når spilleren føler treffet, er ballen allerede i luften! Tiden fra det at køllen treffer ballen til den forlater køllehodet er kun ~0,0005 sekunder. Tiden å reise opp gjennom skaftet for sjokkbølgen fra treffet er ~0,0007 sekunder, mens tiden fra hendene til hjernen er ~0,01 sekunder. Gode følelser fra ett slag vil derfor kun påvirke spillerens holdning til neste slag, det vil aldri kunne påvirke slaget som skapte følelsen.

Anbefalinger
En golfspiller bør kunne bruke omtrent samme sving for alle sine jernslag. Det er vanskelig nok med én sving! Dette er lettere hvis køllene i et sett har samme svingfølelse.

De som svinger med en myk og jevnt akselererende bevegelse gjennom hele svingen bør ha samme svingvekt i sine jernkøller. En slik spiller kalles iblant for swinger. Her må man huske at svingvekt ikke sier noe om vekten hos køllen. En meget tung kølle kan ha lav svingvekt og en meget lett kølle kan ha høy svingvekt! De fleste golfspillere føler ikke noen forskjell på køller med 1-2 svingvektenheter i forskjell.

De som lar hendene falle rett ned i begynnelsen av svingen og deretter akselererer køllen kraftig, bør vurdere å ha samme massetreghetsmoment i sine jernkøller. En slik spiller kalles iblant for en hitter. Det er ikke stor forskjell på svingfølelsen mellom et svingvekt-sett og et massetreghetsmoment-sett, men spesielt en god spiller vil umiddelbart føle forskjellen.

Både swingers og hitters bør ha en harmonisk variasjon av køllenes egenfrekvenser. De golfspillere som vil det "der" lille ekstra, bør dessuten ha rett både variasjon og absolutt verdi av egenfrekvensen.

En rendyrket swinger og en rendyrket hitter er meget sjeldne. De aller fleste er en mellomting, og noen mer swinger enn hitter og noen mer hitter enn swinger. Det er derfor bedre for de fleste å spille med et sett med samme massetreghetsmoment. Fordelen er at alle køllene føles helt like å svinge, spesielt de lange jernene vil bli relativt mer lettspilte. Har Du aldri prøvd, bør Du så absolutt gjøre det!


Tilbake til første side
 		  
Annonser