|
|
Golfutstyr |
Tilbake
til første side
Tilbake
til utstyrssiden
I denne artikkelen gir Matz Modéer deg innsikt og mye teknisk informasjon om jernkøller.
Dessverre er det svært få i
Norge som forstår hva dette
innebærer. Dermed er det de
færreste her i landet som
vet om køllene de spiller
med er optimale for dem. På
dette området er det elendig
med kunnskaper hos spillere
og ledere på alle nivåer i
Norge. Dessverre er det alt
for mange som ikke forstår
hva som står i denne
artikkelen og langt mindre
hva det innebærer.
SAMMENHENG MELLOM JERNKØLLER
Av: Matz Modéer
-
De fleste jernhoder har 7 gram innbyrdes vektforskjell, slik at et 5'er-hode veier 7 gram mer enn et 4'er-hode i samme sett osv.
- De
fleste jernkøller har en
halv tomme innbyrdes
lengdeforskjell, slik at
et 5'er-jern er en halv
tomme kortere
enn et 4'er-jern i samme
sett osv.
- Mange
jernkøller har 4 cpm
(cycles per minute)
innbyrdes
frekvensforskjell, slik at
et 5'er-jern har 4 cpm høyere
egenfrekvens enn et
4'er-jern i samme sett
osv.
Hvorfor
er det slik? Må det være
slik? Har det så mye å
si?
For 100 år siden
For 100 år siden
dominerte spillere som
John Henry Taylor, Harry
Vardon og James Braid.
Spesielt Harry Vardon ble
beundret og forsøkt
etterlignet, både hva det
gjelder svingteknikk, grep
og køller. Han er
fortsatt et forbilde, selv
om alle kanskje ikke er
klar over det.
Vardons køller hadde
skaft av hickory. Hans
jernkøller ble satt i
sammenheng av hans køllemaker,
ved de alle hadde samme
verdi på køllelengde ×
køllelengde × hodevekt.
En slik sammenheng ga ham
den samme svingfølelsen
hos de forskjellige køllene.
Harry Vardon var det vi i
dag kaller en
swinger. Hans sving hadde ikke en sen release à la Ben Hogan (som
var en hitter),
men var i sin tids ånd en
jevn flytende bevegelse.
At hans lange jern hadde
lenger skaft enn hans
korte jern, var derfor
ikke for å få mer
slaglengde på grunn av
den økte køllelengden (økt
køllelengde har liten
effekt på slaglengden for
en swinger), men for at
hickoryskaftene skulle bli
mykere. Man mente nemlig
at myke skaft ville gi mer
lengde, og stive skaft
ville gi mer kontroll.
I ettertid har man målt
egenfrekvensen hos Vardons
jernkøller og funnet at
de hadde eksakt (!) 4 cpm
(cycles per minute)
innbyrdes forskjell. Man målte
ikke frekvensene for
hundre år siden, men Vardon hadde åpenlyst
(egentlig ikke
forbausende!) følsomme
hender. Fortsatt er det nærmest
standard med 4-5 cpm
mellom hver kølle.
Selveste Jack Nicklaus
skrev 1964 om lengde
kontra kontroll i sin bok
«My 55 Ways to Lower Your
Golf Score»: "This
predates using frequency
to rate the stiffness of
shafts, and possibly
predates "sloping"
the stiffness with the
club." Nicklaus
spilte den gang med Stiff
i de korte jernene, med
Regular i mellomjernene og
Soft i de lange jernene.
Svingvekt
Rundt 1920 presenterte
Robert Adams
svingvekt-skalaen.
Svingvekten for en kølle
ble definert som
"momentet rundt et
punkt 14 tommer fra grependen på køllen,
angitt med én bokstav og
ett tall". Det er
ikke så vanskelig som det
kan se ut som. Alle kan måle
svingvekten på sine egne
køller med svært enkle
hjelpemidler:
1. Vei køllen (på en brevvekt). Vekten angis i
gram.
2. Finn deretter balansepunktet i køllen ved å balansere den over en egg.
3. Mål lengden fra køllens
grep-ende til
balansepunktet. Lengden
angis i mm.
4. Trekk fra 356 mm av
den målte lengden.
5. Multipliser vekten
i gram med verdien fra
punkt fire (over).
6. Divider verdien fra
punkt fem med 254.
7. Les av svingvekten
i figuren nedenfor.
Et eksempel:
1.Køllen veier 399 gram.
2. Køllen blir
balansert over en egg.
3. Fra grep-enden til
balansepunktet er det 744
mm.
4. 744 – 356 = 388
5. 399 × 388 =
154.812
6. 154.812/254 = 610
7. Figuren viser at køllen
har svingvekten D1.
Adams mente at alle køllene i et sett skulle ha samme svingvekt, for å ha den
samme svingfølelsen. Hvis et sett køller hadde samme svingvekt, var det
omtrent det samme som at alle køllene hadde samme verdi på køllelengde ×
køllelengde × hodevekt (som var den tidens måte å sette køllene i et sett i sammenheng).
Da Adams i tillegg
konstruerte en enkel
balansevekt som ga
svingvekten direkte, man
trengte ikke å regne i
det hele tatt (!), ble
hans idé raskt tatt i
bruk. Vi bruker den
fortsatt...
Massetreghetsmoment
Svingvekt er en tilnærmet
måte å sette køllene i
et sett i "slekt med
hverandre" for
at de skal ha samme svingfølelse.
Det er en god måte å
samordne køller for det
man kaller en swinger, det
var også for slike
spillere metoden ble
utviklet.
En hitter derimot, som
dagens svingteknikk
fremelsker, er mer tjent
med en mer presis metode
enn det svingvekt
representerer for
ham/henne. Et slikt mål
er det man innen
naturvitenskapen kaller massetreghetsmoment.
Massetreghetsmomentet for
en golfkølle minner om
den gamle metoden, å
beregne køllelengde × køllelengde
× hodevekt. Forskjellen
er at også skaftets vekt
blir tatt med, det
representerer en ikke
ubetydelig del av den
dynamiske motstanden det
er å svinge køllen.
Det er der forbedringen
fra svingvekt til
massetreghetsmoment
ligger: Svingvekt er en
statisk egenskap mens
massetreghetsmoment er en
dynamisk egenskap. Sagt
annerledes: Svingvekt er
et mål hos en kølle som ikke
beveger seg. Massetreghetsmoment er et
mål hos en kølle som
beveger seg.
Der er flere muligheter å
få samme
massetreghetsmoment hos køllene
i et sett:
1. Å variere lengden
fra kølle til kølle
annerledes enn den
halvtomme som blir brukt
for å gi samme svingvekt.
2. Å variere vekten på
køllehodet fra kølle til
kølle annerledes enn de 7
gram som blir brukt for å
gi samme svingvekt.
3. Å variere skaftvekten fra
kølle til kølle annerledes
enn den "selvfølgelighet" at
skaftene blir lettere når de blir kortere. Hvis
lengdeforskjellen fra kølle
til kølle er den vanlige
halve tommen og
vektforskjellen fra hode
til hode er 7 gram, må
skaftene bli lettere
jo lengre de blir!
Metode
én kan brukes på alt
normalt utstyr. Det er
imidlertid ikke det samme
som å kutte eksisterende
køller annerledes enn det
de er nå. Hvis dette blir
gjort, kan køllene bli
fullstendig ødelagt,
frekvensbalansen kan bli
helt feil!
Metode to er ikke helt
enkel å få til, da de
fleste hoder i markedet
har 7 gram innbyrdes
vektforskjell fra hode til
hode i settet.
Metode tre er spesiell,
men ikke helt umulig. True
Temper har lansert et skaft
- "Tri-Gold", som montert
på vanlig måte vil
gi et sett jernkøller som
har samme
massetreghetsmoment. Info
om dette interessante
skaftet finnes på «www.truetemper.com/TriGold/power.htm».
Frekvens
Svingvekt er en måte for
swingers å etablere
sammenheng mellom køllene
i et sett. På samme måte
er massetreghetsmoment en
måte for hitters. Men en
sammenheng er ikke det
samme som riktig sammenheng!
Det handler derfor om to samtidige ting:
1. Lik
svingfølelse OG 2. Riktig
svingfølelse.
Riktig "svingfølelse"
er like vanskelig å sette
tall på som "god
smak". Riktig svingfølelse
handler om timing mellom
spiller og kølle.
Dessuten handler det om
hvilke signaler køllehodet
sender opp gjennom skaftet
til spillerens hender ved
balltreff.
Timing er samspillet
mellom spillerens måte å
belaste skaftet og hvordan
skaftet svarer på
belastningen. Svaret fra
skaftet er styrt av
skaftets egenfrekvens.
Dette tema er omtalt i en
tidligere artikkel
"Valg av skaft".
Når det gjelder følelsen
ved balltreff, må man være
klar over at når spilleren
føler treffet, er ballen
allerede i luften! Tiden
fra det at køllen treffer
ballen til den forlater køllehodet
er kun ~0,0005 sekunder.
Tiden å reise opp gjennom
skaftet for sjokkbølgen
fra treffet er ~0,0007
sekunder, mens tiden fra
hendene til hjernen er
~0,01 sekunder. Gode følelser
fra ett slag vil derfor
kun påvirke spillerens holdning
til neste slag, det vil
aldri kunne påvirke
slaget som skapte følelsen.
Anbefalinger
En golfspiller bør kunne
bruke omtrent samme sving
for alle sine jernslag.
Det er vanskelig nok med
én sving! Dette er
lettere hvis køllene i et
sett har samme svingfølelse.
De som svinger med en myk
og jevnt akselererende
bevegelse gjennom hele
svingen bør ha samme
svingvekt i sine jernkøller.
En slik spiller kalles
iblant for swinger.
Her må man huske at
svingvekt ikke sier noe om
vekten hos køllen. En
meget tung kølle kan ha
lav svingvekt og en meget
lett kølle kan ha høy
svingvekt! De fleste
golfspillere føler ikke
noen forskjell på køller
med 1-2 svingvektenheter i
forskjell.
De som lar hendene falle
rett ned i begynnelsen av
svingen og deretter
akselererer køllen
kraftig, bør vurdere
å ha samme
massetreghetsmoment i sine
jernkøller. En slik
spiller kalles iblant for
en hitter. Det er
ikke stor forskjell på
svingfølelsen mellom et
svingvekt-sett og et
massetreghetsmoment-sett,
men spesielt en god
spiller vil umiddelbart føle
forskjellen.
Både swingers og hitters
bør ha en harmonisk
variasjon av køllenes
egenfrekvenser. De
golfspillere som vil det
"der" lille
ekstra, bør dessuten ha
rett både variasjon og
absolutt verdi av
egenfrekvensen.
En rendyrket swinger og en
rendyrket hitter er meget
sjeldne. De aller fleste er
en mellomting, og noen mer
swinger enn hitter og noen
mer hitter enn swinger. Det
er derfor bedre for de
fleste å spille med et sett
med samme
massetreghetsmoment.
Fordelen er at alle køllene
føles helt like å svinge,
spesielt de lange jernene
vil bli relativt mer
lettspilte. Har Du aldri
prøvd, bør Du så absolutt
gjøre det!
Tilbake
til første side
|
|
|
|
|