Tilbake
til første side
Gode Ryder Cup historier:
Småplukk
fra Ryder Cup-historien
Det har ikke alltid vært
like hyggelige stunder
under selve spillet i
Ryder Cup. Massevis av
historier går om utallige
hendelser gjennom mer enn
70 år. Her er noen av
dem:
King of gamesmanship
(1991) The Ocean Course,
Kiawah Island, S.C. -
Spanias Severiano
Ballesteros og Jose Maria
Olazabal spilte mot Chip
Beck og Paul Azinger i
morgenens foursome match.
Spanjolene merket seg at
amerikanerne under spillet
diskuterte om de skulle
bruke en ball med 90 eller
100 kompresjon. Det var
ikke nødvendig å
diskutere dette, fordi den
ballen som skulle brukes
var den de spilte ut med
fra første tee.
Ballesteros spurte
lagkamerat Sam Torrance,
som ikke spilte, om å
kontakte kapteinen Bernard
Gallacher for å sjekke om
reglene ble fulgt. På det
tiende hullet konfronterte
Ballesteros Azinger med spørsmålet.
Paul Azinger ble naturlig
nok irritert og svarte: -
I can tell you, we're not
trying to cheat.
- Oh no, no, forsikret
Ballesteros ham. -
Breaking the rules and
cheating are two different
things. Amerikanrne hadde
spilt på ballen med feil
kompresjon, men fordi
Ballesteros ikke påberopte
feilen før de spilt ut på
det åttende hullet, ble
ikke det amerikanske laget
straffet. - Vi gjorde en
feil, innrømte Azinger
etter runden. Men feilen
var kanskje at Azinger
kalte Ballesteros "the
king of gamesmanship."
Ballesteros og Olazabal
vant fem av de neste åtte
hullene og matchen 2/1.
- For Guds skyld – ta
telefonen
(1989) The Belfry,
Sutton Coldfield, England.
Nok en gang var
amerikanere i trøbbel.
Denne gangen var det i
foursome matchen hvor
Payne Stewart og Curtis
Strange var på lag. Payne,
årets US Open champion,
slo ballen inn i skogen på
det 17. hullet. Strange
fant ballen i en vanskelig
posisjon bak et tre. Da
han var i ferd med å slå,
ringte en mobiltelefon.
Til tross for den noe
stressede situasjonen
klarte han å få frem et
smil hvorpå han sa: - For
Guds skyld – ta
telefonen og svar at jeg
er opptatt i øyeblikket.
Strange og Stewart tapte
matchen på det siste
hullet til Howard Clark og
årets europeiske Ryder
Cup kaptein Mark James.
Den europeiske
"oppvasken"
(1987) Muirfield
Village, Columbus, Ohio.
Den europeiske kapteinen
Tony Jacklin og hans lag
hadde en "garderobe
diskusjon" med
ansvarlige for Europa
Tour'en kvelden før de
skulle forsvare Ryder Cup.
Spillerne – en etter en
– la ut om sine klager
om utilfredsstillende
forhold på Europa
Tour'en. Det handlet om
alt mulig fra dårlige
treningsmuligheter til svært
variable greener. En av
lederne, George O'Grady,
fortalte senere at denne
"oppvasken" fikk
spillerne til å tenke på
andre ting enn golf og
taktikk slik at de kom ut
på banen friske og
opplagte dagen etter -
ikke minst mentalt. Europe
vant det året 15 -13.
- Hvilken kølle brukte
du?
(1971) Old Warson
Country Club, St. Louis -
Under morgenens fourball
match mellom amerikanerne
Arnold Palmer og Gardner
Dickinson og britene Peter
Oosterhuis og Bernard
Gallacher, overhørte
Dickinson en samtale med
caddie’ene. Jack McLeod,
Gallacher's caddie, var en
amerikaner som Gallacher
hadde valgt ut for
turneringen. McLeod, en 56
år gammel man fra
oljebransjen, var en stor
beundrer av Palmer. Han
spurte Palmer hvilken kølle
han hadde brukt. - Et
5’er jern, svarte
Palmer. Spørsmålet, som
var klart ulovlig, hadde
ingen innvirkning på køllevalget
til Gallacher fordi han
verken hadde hørt spørsmålet
eller svaret.
Dickinson fulgte
ballens flukt mot greenen
og så at Gallacher slo
sin ball innenfor Palmers,
og hullet ble delt. Dommer
John Conley fra Pittsburgh
tok frem regel 9, som sier
at verken en spiller eller
hans caddie kan spørre om
råd fra motspillere eller
deres caddier. Dermed ble
hullet gitt til Palmer -
Dickinson, til tross for
Palmers bønn om gjøre om
på denne avgjørelsen.
– Jeg mistet i det
minste ikke jobben, sa en
himmelfallen McLeod
senere.
Gentlemannen Nicklaus
(1969) Royal Birkdale
Golf Club, Southport,
England -
Jack Nicklaus spilte mot
British Open vinner Tony
Jacklin til slutt i søndagens
singler. Publikum støttet
Jacklin høylytt, og
Nicklaus måtte flere
ganger starte rutinen for
slagene sine på nytt
etter å ha blitt
forstyrret. Nicklaus
klagde aldri og følte at
det store presset hvilte på
Jacklins skuldre da de kom
til det siste hullet.
Nicklaus gikk bort til
Jacklin etter at begge
hadde slått ut på det
18. hullet og sa: - Hei
Tony. Nervøs? Jacklin
tvang frem et smil, og
Jack Nicklaus fortsatte: -
Jeg tenkte jeg skulle spørre
fordi, hvis det er noen
som helst trøst, så føler
jeg det på samme måten.
Det er tøft, ikke sant?
Begge puttet for birdie
på 18. green. Jacklin
puttet først og rullet
ballen en halv meter forbi
hullet. Jack Nicklaus
puttet over en meter for
langt. Med sin
karakteristiske, sammenkrøkte
puttestil senket Nicklaus
sin putt. Da Jacklin ikke
lite nervøs bøyde seg
ned for å legge tilbake
sin ball og gjøre seg
klar til å putte, bøyde
Nicklaus seg også ned,
plukket opp Jacklins markør
og strakk frem hånden.
- Jeg tror ikke du
misser denne putten, sa
Nicklaus i det han la
armen rundt Jacklin; - men
jeg hadde ikke tenkt å gi
deg den sjansen. Ryder Cup
endte uavgjort 16 –16.
Dette var den første av
bare to uavgjorte matcher
i historien.
- The Greatest Golfers
(1967) Champions Golf
Club, Houston, Texas -
Stenansiktet Ben Hogan var
kaptein for tredje gang
for det amerikanske laget.
Han var den siste av de to
kapteinene til å
presentere lagene under
middagen kvelden før
konkurransen. Den britiske
kapteien Dai Rees holdt en
overstrømmende
introduksjon av sine
spillere. Hogan ba høflig
om at de tilstedeværende
ventet med applausen til
han hadde introdusert sine
spillere. Han tok så en
pause hvorpå han
effektfullt, klart og
tydelige presenterte sitt
lag på følgende måte: -
Ladies and gentlemen, I
present the American team
- the 10 greatest golfers
in the world. De fleste av
de som var til stede under
middagen, mente at
matchene allerede da var
avgjort. USA vant den
gangen sin største seier
gjennom tidene; 23 1/2 mot
8 1/2.
15 køller
(1965) Royal Birkdale
Golf Club, Southport,
England -
I sin match mot
britiske George Will,
oppdaget Gene Littler at
han hadde en kølle for
mye i bagen sin. Han ble
klar over det etter at han
hadde slått andreslaget
sitt på det tredje
hullet. Han sa det med en
gang til Will og dommer
Robert Sangster.
Sistnevnte straffet ham
slik at han tapte de to første
hullene. Will syntes ikke
det var noen stor sak. Den
ekstra køllen var ikke en
gang fra Littlers
originale golfsett. Han
spurte om de ikke kunne se
bort fra regelen, men det
gikk ikke. Littler vant
matchen 2/1 og USA vant
Ryder Cup 19 ½ - 12 ½.
Nok er nok
(1961) Royal Lytham
& St. Anne's, St.
Anne's, England -
Arnold Palmer og Peter
Alliss lå helt likt da de
kom til det 18. hullet i
sin singlematch. Palmer
slo andreslaget sitt seks
meter kort av flagget.
Peter Alliss var 30 meter
unna greenen. Med
hjemmepublikum og pappa
Percy Alliss - en Ryder
Cup veteran fra 1930 –
som tilskuere chippet
Peter Allis godt, og
ballen havnet en drøy
halvmeter fra hullet.
Arnold Palmer ga deretter
putten til Peter Alliss.
Den aggressive Palmer gikk
for sin putt, og den
stoppet nesten en meter
forbi hullet.
Idet Palmer krøket seg
sammen for å putte denne
tøffe returputten, sa
Alliss: - That's all right,
Arnold, pick it up. We've
had a good match; let's
leave it that way.
Gamesmanship
(1957) Lindrick Golf
Club, Yorkshire, England -
Amerikaneren Ted Kroll ble
syk før sin single match
mot britiske Peter Mills.
Det amerikanske laget
ville da at kapteinen Jack
Burke skulle få spille
som erstatning for den
syke Kroll. Den engelske
kapteinen Dai Rees kunne
ha nektet og krevd walk
over. I god
sportsmannstone tillot han
imidlertid at Burke
spilte.
Mills slo Burke, 5/3,
men det skjedde ikke uten
en del "gamesmanship"
taktikk fra Burkes side. I
følge Mills, hadde Burke
raslet med papir og
beveget seg rundt omkring
mens Mills skulle til å
slå ved flere
anledninger. Mills beholdt
roen og gikk bort fra
ballen mens ha tittet bort
på Burke for å vente på
at han skulle holde opp.
Deretter slo han slagene
sine.
Helten og surpumpen
(1957) Lindrick Golf
Club, Yorkshire, England -
Dette handler om en
spiller som ble ansett som
en helt og en annen som
ble sur. Den engelske
kapteinen Dai Rees mente
at Harry Weetman og Max
Faulkner ikke spilte bra
nok til å få spille
single matchen. USA ledet
3 -1, og de to ble
erstattt med Peter Mills
og Harry Bradshaw. Avgjørelsen
ble møtt med bitterhet
fra Weetmans side som
klaget til pressen.
Faulkner imidlertid inntok
rollen som leder for
heiagjengen. Det var ingen
leaderboards eller annen
kommunikasjon på banen.
Faulkner løp frem og
tilbake mellom matchene
for å informere laget om
stillingen. Dette
inspirerte britene til å
vinne seks av åtte
matcher om ettermiddagen.
Flere på det britiske
laget ga Faulkner æren
for lagseieren. Det
bristiske PGA suspenderte
Weetman fra turneringsgolf
i et år, men Rees hjalp
senere til med å
fortkorte straffen til
noen måneder.
Falle død om
(1953) Wentworth Golf
Club, Wentworth, England -
I sin match mot Lloyd
Mangrum var britiske Eric
Brown 1 opp da de sto på
18. tee. Da Brown stilte
seg opp til ballen, fikk
han i høyre øyekrok øye
på Mangrums flagrende,
gule skjorte. Med et
iskaldt blikk snudde Brown
seg mot Mangrum og sa
rolig: - Jeg kan ikke ha
deg stående der, Lloyd.
Stå foran her hvor jeg
kan se deg.
En synlig irritert
Mangrum fikk fem på
hullet. Dermed hadde Brown
tre putter fra 7 meter for
å vinne matchen. Brown
puttet førsteputten 35 cm
for kort, men fikk bare et
grynt fra Mangrum.
- Jeg regner med at du
klarer å komme i hullet på
to slag derfra, men la oss
se om du klarer det
likevel, sa Mangrum. Brown
lo og svarte: - Du regner
vel med at jeg skal falle
død om.
Til publikums store
fornøyelse studerte Brown
putten fra alle mulige
kanter og vinkler før han
dødsikkert slo ballen
midt i hullet.
Tøffe tak
(1947) Portland Golf
Club, Portland, Oregon –
Etter krigen startet Ryder
Cup matchene opp igjen.
Det syntes imidlertid som
om Sam Snead og den
britiske kapteinen Henry
Cotton ikke klarte å leve
opp til den vennskaplige
tonen som Samuel Ryder la
opp til da han fikk Ryder
Cup i gang i 1927. Ingen
av dem sa et eneste ord i
løpet av hele matchen.
Ingen putter ble gitt. Sam
Snead vant 5/4. Neppe noen
hyggelig match skulle man
tro.
Alle fikk spille
(1929) Moortown Golf
Club, Leeds, England -
Kaptein Walter Hagen møtte
mye motbør da han valgte
å bruke Ed Dudley og ikke
Horton Smith sammen med
Gene Sarazen i foursome
matchen mot britiske Abe
Mitchell og Fred Robson.
Dudley spilte meget dårlig
og Smith kunne opplagt ha
sikret seieren. Hagen sa
imidlertid: - Det ville vær
utenkelig å ta med seg
alle sammen fra USA uten
å gi hver og en på laget
muligheten til å slå et
slag for landet. Dudley og
Sarazen tapte matchen 2/1.
USA tapte matchene 7-5.
Dypt at falle
(1929) Moortown Golf
Club, Leeds, England –
Den kroniske showmannen
Walter Hagen var kledd i
helsort da han skulle
spille mot den britiske
kapteinen George Duncan.
Kaptein Hagen hadde stolt
sagt til alle innen hørbar
avstand da
parsammensetningen var
klar: - Gutter, det er et
poeng for laget i denne
matchen. Duncan, 45 år
gammel, hadde nok passert
toppen av sin
golfkarriere, men banket
Walter Hagen, The Haig,
med sifrene 10/8 – den
største seieren i en
Ryder Cup match over 36
hull. 10 opp med 8 hull
igjen å spille er en
knusende seier – verken
mer eller mindre.
Arm i arm
(1927) Worcester
Country Club, Worcester,
Mass. -
Britiske George Duncan
puttet ferdig på den
siste greenen og slo Joe
Turnesa 1 opp i den første
Ryder Cup matchen. Britene
var blitt slått 9 ½ - 2
½, men begge lagene gikk
inn på greenen for å møte
sine menn. De gikk alle ut
av greenen arm i arm og
pratet om matchene i en
hyggelig tone – i tråd
med intensjonene.
Tilbake til første side
|