Tilbake til første side 

10.09 Tanker rundt vintertrening
Vintertreningen
Av: Magnar Ansnes

Jeg har vært gjennom det meste av golfutstyr av alle slag. Jeg har prøvd alt som prøves kan av drivere, jern, puttere og baller. Jeg har lest tester og tips fra Golfsiden og alskens blader og magasiner om temaet uten at det har hjulpet nevneverdig.
Men det var etter å ha kjøpt en svindyr greengaffel, i håp om at det skulle hjelpe meg å bli en bedre golfspiller, at jeg måtte innse det sørgelige faktum: Det er meg det er noe galt med, ikke utstyret!
Ikke bare er jeg i elendig form, selve kroppsformen er heller ikke som den engang var. At jeg har akkurat passe avstand til ballen idet jeg ser den, burde være et varsko i seg selv.

En runde golf, som burde være en glede og naturopplevelse, blir for meg en kamp for å komme i mål innen de tilmålte fire timene med livet i behold.
Etter min mening blir de svære naturopplevelsene ganske mye redusert, når opplevelsen pågår med en konstant blodsmak i munnen, når det flimrer for øynene og det eneste som høres er mine egne anstrengte forsøk på å få nok luft ned i forpinte lunger.
Når jeg tenker etter kan dette godt være en medvirkende årsak på ustabile og mangelfulle balltreff også.

Her må trenes. Det må foretas skikkelig vintertrening, Her skal neste sesong forberedes, og det er best å starte allerede nå.
Gud forby det, men jeg må begynne å jogge.

Jeg har aldri hatt noe til overs for disse overvektige menneskene som løper langs veier og stier for å kvitte seg med det de aldri skulle spist.
Hvis vi bare spiste den mengde mat vi hadde behov for, ville slik uvettig løping vært helt unødvendig, har alltid vært mitt syn på den saken. Og nå skal jeg forsyne meg starte selv.
Jeg må jo det skal jeg noen gang være i stand til å spille en runde golf slik andre gjør det: med hvilepuls og bare en ball.

Jaja, jeg kan trøste meg med at det er flere av oss. Jeg blir ikke alene.
Og jeg snakker ikke her om noen få heller. Det er ikke snakk om en håndfull avvikende selvpinere som sniker seg ut i nattens mulm for å utøve sin besynderlige adferd, jogging altså.

Nei dette gjelder en hel bråte tilsynelatende normale mennesker. Det kryr av dem, i alskens vær og når det måtte være på døgnet, eller året for den saks skyld. De eksponerer seg mitt på lyse dagen mange av dem, eller i helgene. Søndags ettermiddager er populære starttider for disse turene, eller torturene som jeg velger å kalle det. At de blir beglodd under utøvelsen ser ikke ut til å plage dem det ringeste

Så i så henseende trenger jeg ikke være redd, det er nemlig moderne å drive med formålsløs løping i tid og utide nå for tiden.
Og det er ingen som flirer og peker skadefro for det. Det er ingen som kommer med lystige tilrop som: Se på feitingen, jævla storeter, eller lignende usympatiske ytringer.

Da strømmer de ut av boligene sine, omtrent som giftig gass, og sprer seg utover landskapet til allmenn beskuelse og ubehag, med total mangel på blygsel og vanlig folkeskikk.
Og ikke nok med det, noen til og med betaler for pinen, til for eksempel et helsestudio. Da snakker vi ikke lenger om en snev av selvpining, nei da handler dette om fakirer fra høyeste plan.

Det er disse jeg nå må menge meg med. Disse som jeg forakter, er jeg nå i ferd med å bli en av selv. Frivillig. Trøsten får være at jeg i motsetning til resten av raringene, har et definert mål med galskapen: Golf.

At jeg er villig til å gå til dette skritt forteller hvor oppsatt jeg er blitt på å treffe den lille hvite ballen.
Jo vi mennesker er i sannhet noen merkelige organismer, i hvert fall noen av oss. Og til våren skal jeg igjen stille opp ved 1. utslag, da som en ny og bedre golfspiller.


LINK TIL GOLFSIDENS NYE DEBATTSIDE - KLIKK HER Meget enkelt å bruke!
Si din mening!!

Tilbake til første side


 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
HAR DU NOE PÅ HJERTET?
Her kan du skrive ditt leserbrev til Golfsiden
Skriv inn ditt innlegg i feltet under. Innlegget kan godt være med kallenavn, men som i andre seriøse fora ønsker redaksjonen å vite hvem innsenderen er. 

Leserbrev:
 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------