Inngangen til Augusta National, Magnolia Lane

06.04 The Masters 2021:
Et av årets høydepunkter
The Masters spilles 8. - 11. april.

Golfsiden gir her en rekke muligheter til å sette seg godt inn i The Masters. Studér dette, og du vil ha enda større glede av å følge med på turneringen.

Dustin Johnson er tittelforsvarer fra fjorårets utsatte turnering som ble spilt i høst. Det er mange gode utfordrere. Vår egen Viktor Hovland er en av dem.  

0 LIVE SCORING

1 Her er linken til THE MASTERS. Her finner du massevis av stoff når du er interessert i The Masters

2 Her er 11 saker du kan ha interesse av å lese: KLIKK HER

3 Slik spilte Golfsidens redaktør Augusta dagen etter at Nick Faldo hadde vunnet sin grønne jakke: Redaktørens runde på Augusta hvor The Masters spilles hvert år.

4 Se traileren her - Monday at The Masters. Et herlig minutt.

5 Ranking og beskrivelse av alle spillerne i feltet. Viktor Hovland er nr 13. KLIKK HER

6 Her er 50 høydepunkter fra The MAsters gjennom tidene. KLIKK HER

7 Endringer på Augusta gjennom tidene. Spennende og interessant. KLIKK HER

8 De mest berømte regel-hendelsene på Augusta gjennom tidene: KLIKK HER

9 Hvordan spille Masters Fantasy. KLIKK HER

10 Dette skriver Svein Drange Olsnes om Augusta:

Endelig Masters Week!
Masters Tournament spilles 8.-11. april på Augusta National Golf Club i Augusta, Georgia.
 
Proffene spiller banen 7475 yards (6835m) Par 72.
I 2020 ble turneringen utsatt fra april til november på grunn av Corona, og vinner var Dustin Johnson.

Masters Tournament er en av fire Majors som spilles hvert år. De tre andre er US Open, PGA Championship og The Open Championship.

Masters Tournament, som oftest bare kalt The Masters eller U.S Masters utenfor USA, ble første gang arrangert i 1934 og var den legendariske golfspilleren Bobby Jones sin drøm om en turnering på egen bane der bare utvalgte inviterte spillere fikk delta. Fra 1949 fikk vinneren den ettertraktede grønne klubbjakken under premieutdelingen.

Turneringen regnes som offisiell turnering både på PGATour, European Tour og Japan Golf Tour. Der er flere kriterier for å bli invitert, men er du blant de 50 beste på verdensrankingen eller har vunnet US Amateur året før, US Open, The Open og PGA Championship i løpet av de siste 5 år og The Players Championship i løpet av de siste 3 år, er du automatisk kvalifisert. Hvis du har vunnet Masters tidligere, kan du stille til start så lenge du måtte ønske.

Jack Nicklaus har vunnet turneringen 6 ganger, Tiger Woods 5, Arnold Palmer 4 og Jimmy Demaret, Sam Snead, Gary Player, Nick Faldo og Phil Mickelson har vunnet 3 hver.

I 1952 startet Ben Hogan en tradisjon, The Champions Dinner, der fjorårets vinner er vert og inviterer alle tidligere vinnere til middag tirsdagen før turneringen begynner. Verten bestemmer menyen, oftest en tradisjonell rett fra hjemlandet eller delstaten i USA han kommer fra, og han betaler også hele gildet.

Amatørgolferen Bobby Jones, som fra 1923 til 1930 vant 5 US Amateurs, 4 US Opens, 3 Open Championships og 1 British Amateur, røk uventet ut i 1. runde av US Amateur i 1929 på Pebble Beach Golf Links i California. Han bestemte seg da for å spille Cypress Point CC like i nærheten som han hadde hørt så mye godt om og der arkitekten var Alister Mackenzie. Etter dette inviterte han Mackenzie til å designe Augusta National, og sammen lagde de dette mesterverket.
 
Alister Mackenzie tegnet mange kjente baner foruten de forannevnte; som for eksempel, Royal Melbourne West Course og Adelaide GC i Australia, Alwoodley og Moortown i England og Pasatiempo og Crystal Downs i USA.

For meg og mange andre er Alister Mackenzie den dyktigste og viktigste golfbanearkitekten som har levd. Med sine fantastisk bunkre formet som skybanker (eller som likner på snøflekkene vi ser langs fjellsidene i Norge om våren) og med snitt som brytende bølger, greener med rygger og platåer og bølgende fairwayer der hver bunker er plassert med omhu, ikke for å straffe spillerne, men gjøre golfspillet mer interessant. Han utviklet naturtilpasset strategisk golfdesign til det ypperste, noe som gjør at hans baner fra 1920- og 1930-tallet fremdeles fremstår moderne og interessante både for proffer og amatører.

I 1933, i banens byggeperiode midt under den store Depresjonen i USA, sendte den i dag søkkrike Augusta National GC et kort brev til Alister Mackenzie der det stod: «Vi takker for din fantastiske innsats som arkitekt av banen vår, men vi har dessverre ikke penger til å betale deg resten av det avtalte honoraret». Mackenzie døde i 1934, rett før banen åpnet.

Augusta National ble som nevnt designet som en naturlig formet strategisk golfbane, i utseende mer lik Cypress Point der de har bevart den opprinnelige arkitekturen. Golfbanen har blitt forlenget og «tuklet med» en rekke ganger. Det ser man spesielt hvordan bunkerformene er i dag; de store ovale kraterne med de bratte skråningene. Men Alister Mackenzies hovedlinjer består; 18 totalt forskjellige golfhull, ingen rough i spill, opphøyde greenområder med store undulerte greener og kortklipte skråninger der et feil innspill kan få store konsekvenser. Verd å huske på, noe som er lite synlig når vi ser turneringen på TV, er de store høydeforskjellene på banen. Dette kan vi se for eksempel på hull 8 der greenen ligger på toppen av en lang og bratt bakke og der greenfallet mot spilleretningen er så enormt at for lange innspill ofte tilsier en treputt.

Hull 9 der utslaget er nedover til en dyp dal og innspillet oppover til en green med en «false front» som gjør at ballen ved for korte innspill kan trille 50-60m tilbake på fairwayen.

Fra tee 10 til greenen er der et fall på 31 meter, og green 8 ligger 20 meter høyere enn teestedet. Det er også spesielt at flaggene blir plassert på samme sted, dag for dag, hvert år. Vi husker for eksempel på hull 16 der flagget om søndagen står nede ved bunkeren, og for å komme nær, må man sikte til høyre for flagget slik at ballen ruller ned mot hullet.

Hver april tas tusenvis av blomster ut fra drivhusene, de fleste buskene rundt banen blomstrer (hvert hull har et blomster- eller busknavn) og banen fremstår i turneringsuken perfekt for alle millioner av TV-seere rundt i hele verden.

Amen Corner
Hull 11, «White Dogwood», Hull 12, «Golden Bell» og Hull 13, “Azalea”. Samlet kalles disse 3 hullene «Amen Corner» og mange turneringer er vunnet eller tapt der. Navnet var det den legendariske golfskribenten Herbert Warren Wind som brukte da Arnold Palmer i 1958 vant tittelen etter å ha spilt disse tre hullene på et mirakuløst vis etter at han hadde hatt store problemer underveis («man burde si Takk og Amen»). Selve navnet kommer egentlig fra betegnelsen på et gatehjørne i New York der mange stod og prekte fra Bibelen og de forbipasserende hørte alle de høylytte «Amen».

Hull 11: Et langt dogleg venstre Par 4-hull der det perfekte utslaget er en lang draw der ballen triller ned retning greenen og innspillet er til en green som heller ned mot et vann. Det var her Nick Faldo vant sine første to Masters etter omspill.

Hull 12: Et Par 3-hull på 155 yards som spillerne frykter like mye som Hull 17 på TPC Sawgrass. Men Hull 12 har, i motsetning til «The Island Green» på TPC Sawgrass en strategisk kvalitet. Med en smal diagonalt plassert green tett mot elven Raes Creek og en alltid skiftende vind, har dette hullet vært en katastrofe for mange spillere. Bare spør Jordan Spieth. Den høyeste scoren på dette hullet er 13. Det hadde Tom Weiskopf siste dag i 1980 etter 5 baller i elven. Spesielt var det å høre flere år senere da han sa på TV som kommentator: «Never, never go straight at the flag on the 12th hole on the last day of The Masters».

Hull 13 er et kort dogleg venstre Par 5-hull som etter mange sin mening er det beste Par 5-hullet i verden. Hvis spillerne klarer å hooke et langt slag rundt trærne, har man kanskje bare et 7-jern som andreslag inn til greenen. Hvis man driver rett frem, må man legge seg opp eller slå et langt andreslag mot greenen fra et underlag av barnåler under furutrærne. På dette hullet får vi se både eagler og dobbelbogeyer.

For de gressinteresserte:
Greener: Bentgrass (Krypvein)
Fairwayer/ Teesteder og Rough: Bermuda Grass. På grunn av at dette er et «Warm Season Grass» og det går i dvale om vinteren, er «dormant», også i April, blir det oversådd med Ryegrass før turneringen.

Spillerne må være tålmodige og ta imot de birdiesjansene som byr seg. Og husk, hvis det går litt tregt i begynnelsen, det vi ble minnet om av de amerikanske kommentatorene hvert år: «The Masters starts on the back nine on Sunday».
Verd å merke seg for 2021 er at den faste turneringen på onsdagen på Par 3-banen, der aktive og tidligere aktive spillere deltar med koner, barn og barnebarn som caddies, er avlyst på grunn av Corona.

Ellers: Alle «sår» eller bare flekker på banen blir «malt» grønne. Det tappes farge i tjernene. Fuglene som kvitrer så fint under TV-sendingene, blir lagt til av TV-selskapet (men både klubben og TV-selskapet vil benekte dette hvis de blir spurt). Alt for at vi skal få oppleve noen dager i et «naturlig paradis», eller «Vårens vakreste eventyr» som mange liker å kalle The Masters.

Og: På Masters kalles tilskuerne ikke «Spectators» men «Patrons». Alt er grønt: Bosspann, drikkebegerne, matinnpakningen (maten og drikken er billig), stolene, osv. Mobiltelefoner er forbudt, selv om den ligger i lommen. Man kan bare gå på området, ikke løpe. Kamera er forbudt, unntatt på innspillsdager før turneringen. Man kan leie en stol, sette den ned på en av de anviste stedene og ta seg en tur rundt på banen. Når man kommer tilbake, står stolen der. Ingen rører andre sin stol. Det er ikke lov å sitte eller ligge på gresset eller gå barføtt. Å gi tips til de ansatte i kioskene aksepteres ikke. Capsen må du bære riktig vei, ikke skyggen bakover. Og du kan ikke bringe noe med deg inn; som for eksempel mat og drikkevarer.