INDEX PÅ BANENS HULL

Av Svein F. Strøm
21.06.00 

Alle golfbaner har for hvert hull, et tall som angir noe om hullets vanskelighetsgrad. På en 18 hulls bane er disse graderingstallene fra 1 til 18, og har en betegnelse som kan være "Index" eller "Hcp"

Alle golfere har en oppfatning om betydningen av et golfhulls index og hva dette innebærer under spill. Det er imidlertid mye som tyder på at det kan være sterkt divergerende meninger om hvordan vanskelighetsgraden skal vurderes.

Med bakgrunn i at det fra 1998 ble bestemt at index skal fastsettes av NGF, er det derfor rimelig at det presenteres noen av de vurderinger som blir gjort når index skal fastsettes.

 "Index" eller "Hcp"

Hva heter det egentlig? Hcp er nok i denne forbindelse en forkortelse for Handicap Stroke eller Handicap slag som det blir kalt i golfreglene. I Håndbok fra NGF brukes betegnelsen Index og dette benyttes også i Sverige, men heller ikke på andre siden av Kjølen er de helt konsekvente. I de svenske golfreglene heter det handicapslag.

Før vi legger semantikken til side og konsentrerer oss om det vesentlige, er det på sin plass å advare mot å bruke betegnelsen Handicap Index. Dette betyr for de aller fleste golfere i verden, noe helt annet. Nemlig det vi nå kaller handicap og som tidligere gikk under betegnelsen desimal handicap.

 Hovedprinsippet

Hovedprinsippet ved fastsetting av index på hullene, er at index skal virke som en utjevningsfaktor mellom spillere med forskjellige handicap når disse konkurrerer.  Etter dette hovedprinsippet må vi altså kartlegge hvordan en spiller som har høyere handicap enn en annen, best skal få fordelt de ekstra slagene han får tildelt på banen, slik at forskjellen i ferdighetene i golf på beste måte utjevnes av de mottatte handicap slag.

Det har med andre ord ingen betydning hvor vanskelig eller lett det er å få par på de enkelte hull.

 Selv om det kan være enighet om dette hovedprinsippet, kan det fortsatt være vanskelig å forstå at det kan være riktig at når for eksempel i et matchspill mellom en 17-handicaper og en 18-handicaper,  så blir utjevningsslaget brukt på det samme hullet som når en scratch-spiller spiller mot en 1-handicaper.

Videre kan det være vanskelig å forstå at det kan være riktig at index på et hull skal være den samme fra de forskjellige utslagssteder og for begge kjønn.

En annen forstyrrende faktor er at to forskjellige spillere med samme handicap kan ha veldig forskjellig oppfatning av vanskelighetsgraden på et hull. Det kan for eksempel skyldes at den ene spilleren alltid må legge inn et kort slag for ikke å havne i en bekk som krysser den brede fairwayen, mens den andre spilleren har mer enn nok slaglengde og dette hullet passer han godt, for han er avhengig av den store bredden på fairwayen.

Vi får trøste oss med at verken golfspill eller vårt utmerkede handicapsystem heller ikke alltid fortoner seg som 100% rettferdig, men det er det beste vi har.

For å kunne bestemme index så objektivt som mulig, kan en benytte en av de  to metodene som er beskrevet nedenfor. Den siste metoden benyttes av NGF og den første metoden kan klubbene benytte dersom de ønsker å kontrollere om index er satt riktig på banen. Legg merke til at ingen av metodene refererer seg til hva som er par på de enkelte hullene.

 Index basert på statistikk

Det lar seg gjøre å bruke erfaringsdata til å finne ut hva index bør være. Her er en enkel beskrivelse av hvordan dette kan gjøres.

Det skal samles på informasjon fra scorekort for en gruppe som vi kaller A, som må bestå av ca. 200 scorekort fra spillere med handicap lavere enn 8 for herrer og 14 for damer.

For en gruppe B, samles det samme antall scorekort fra spillere med handicap fra 18  til 26 herrer og 24 til 36 for damer.

Begge grupper skal ha benyttet klubb-tee. Det vil si gult for herrer og rødt for damer.

Når alle dataene foreligger, skal det beregnes middelscoren for hvert hull i gruppe A og i gruppe B. For hvert hull skal det deretter beregnes differansen mellom middelscoren for gruppe B og gruppe A. De differanse-tallene som nå framkommer vil være i området fra  om lag 0,50 til 3,00.

De hullene som får de største differansene, fortjener å få de laveste index-tall. 

Index basert på slope data

Når golfbanene blir gjennomgått for å komme fram til slopetabellene, blir hvert enkelt hulls vanskeligheter vurdert for begge kjønn når herrene slår ut fra gult og damene fra rødt. Vanskelighetene blir vurdert for en "typisk" scratch spiller og for en "typisk" bogey spiller av hvert kjønn. Selve slopetabellen blir beregnet ut ifra summen av alle hulls vanskeligheter for disse typiske spillerne.

Som en ser kan de grunnlagsdataene som er innsamlet for hvert enkelt hull, gi den samme informasjonen som en prøver å finne ved å samle på data fra scorekort.

Det NGF gjør når index på en bane skal beregnes er å gå inn i slope-databasen for banen og henter ut et beregnet differanse-tall for hvert hull. 

Andre hensyn

Før den endelige index fastsettes må det gjøres noen vurderinger for å tilfredsstille en del andre krav. Av slike krav kan det nevnes at index fordeles med ulike tall på de første ni hull og like tall på de siste ni. Dersom det viser seg å være meget større  forskjell på summen av differanse-tallene på da siste ni hull enn på de første ni kan det være riktig å sette ulike index-tall på de siste ni hull.

Et annet krav til index er at de lave index-tall ikke skal samles på slutten av en runde. Dette er for å prøve å unngå at en spiller taper sin match før han har fått glede av de handicap slag han har på motspilleren.

Med tanke på at matchspill ofte fortsetter videre på ny runde for å få en avgjørelse, bør det heller ikke være de laveste index-tall på de første hullene.

 Det er i forbindelse med ny slopevurdering av en bane at det er aktuelt å beregne en ny index. Det er foreløpig omtrent halvparten av de norske baner som har fått slike index tabeller fra NGF. Fra noen av de klubbene som har fått ny index har det vært en del reaksjoner på at det hullet "alle" oppfatter som så vanskelig, ikke får så lav index som forventet. Ut ifra det som er beskrevet ovenfor, skulle det fremgå at reaksjonen i så fall skyldes at det "vanskelige" hullet er forholdsvis like vanskelig for alle uansett handicap, og dermed skulle det nettopp ikke være stort behov for noe utjevningsslag.